sámi mánáidgárdi
servodatovddideaddji
doaibma / den samiske
barnehagens
samfunnsoppdrag
I de samiske barnehagenes arbeid med implementeringen av
rammeplanen spiller de ansatte en viktig rolle ved å bidra til
utvikling av praksis med utgangspunkt i egen bakgrunn og kultur.
er høgskolelærer i
pedagogikk ved Sámi
allaskuvla.
Desember, 2021
min lesing
Samiske barnehager i hele Sápmi har et
felles samfunnsoppdrag rettet mot samiske
barn. Rammeplan for barnehagen beskriver
rammene for disse barnehagene og
avdelingene på grunnlag av bestemmelser
i barnehageloven, barnekonvensjonen og
ILO-konvensjon 169, og blir eksplisitt beskrevet
i kapittelet om barnehagens verdigrunnlag:
«Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige
rettigheter, en særlig forpliktelse til å
ivareta samiske barns og foreldres interesser
» (KD, 2017, s. 8).
At det er viktig å styrke samiske barns
identitet, språk og kulturell tilhørighet, var
gjennomgående beskrevet allerede i 1992, i
tilleggsutredningen Rammeplan for barnehagen
– det samiske tillegget, vedtatt i Sametingets
plenum i 1993 (Sametinget, 1992).
Dette arbeidet lå til grunn for det samiske
innholdet da den første rammeplanen ble
vedtatt i 1996. Det var en milepæl – og av
stor betydning for samiske barnehager.
Rammeplanens kapittel 6 «Samisk språk
og kultur» hadde et tydelig samisk innhold
og henvendte seg til samiske barnehager.
Innholdet i dette kapittelet bidro på mange
måter til en sterk bevissthet i den samiske
barnehagesektoren og en vilje til å forme
og utvikle den samiske barnehagen. I
revideringene av rammeplan for barnehagen
(KD, 2006, 2011) ble kapittelet komprimert
til en halv side. I tillegg kom Temahefte
om samisk kultur i barnehagen (2006),
som rettet seg mot de som arbeidet med
samiske barn og temaer, og som ikke hadde
inngående kjennskap til samiske språk,
kultur og forhold.
Målsetninger og intensjoner i gjeldende
rammeplan vektlegger bevaring og videreutvikling av samisk språk, kultur
og verdier. I dette ligger det et ansvar for
barnehagene om å ruste samiske barn til å
kunne bevare språket og videreføre kulturen
inn i framtiden. Hvordan dette ansvaret
ivaretas, og hvilke rammebetingelser
og forutsetninger barnehagene innehar,
vil variere. Kompetanse, ressurser og støtte
i samfunnet er noen elementer som kan
være avgjørende for virkeliggjøring av innholdet
i rammeplanen.
Læring og kunnskapsoverføring skjer i felleskap
med andre og i møte mellom generasjoner
Samiske perspektiver på læring
I rammeplanen presiseres det at samiske
barnehager skal ta i bruk tradisjonelle lærings-
og arbeidsmetoder, og at dette skal
gjøres på barnas premisser, i vår tid. Dette forutsetter et pedagogisk handlingsrom der
pedagogikken er forankret i samisk kultur
og forståelse og legger grunnlaget for samiske
perspektiver på læring.
den pedagogiske praksisen kan det legges
til rette for at læringsprosesser skjer i
et felleskap. Sara (2004) skriver om begrepet
Searvelatnja – en tradisjonell arena for
læring – der ferdigheter, kunnskap og verdier
overføres i et gjensidig samspill generasjoner
imellom. Han beskriver videre at
det også handler om møtepunkter der det
foregår fellesaktiviteter eller hvor tradisjonelle
arbeidsoppgaver utføres. Alle kan
delta og bidra utfra egne forutsetninger og
modningsnivå. Læring og kunnskapsoverføring
skjer i felleskap med andre og i møte
mellom generasjoner. Barn kan oppleve og
se at arbeid blir utført, høre på samtaler og
bare være i situasjonen, men også delta og
hjelpe til, og prøve seg på arbeidsoppgaver
eller aktiviteter der det er mulig (Aikio,
2010; Nutti, 2018; Sara, 2004).
Samiske barnehagers innhold, aktivitet
og pedagogikk er ofte knyttet til det som er
konkret og synlig. Det kan være gitte temaer
og aktiviteter hvor innholdet har en tydelig
kulturell tilknytning, som for eksempel
å sette rypesnarer, skjære sennagress,
duodji-aktiviteter, joik, fortelling og annet.
Slike former for arbeid, aktiviteter og
temaer hvor barn er aktivt deltakende, er
svært viktige for blant annet å styrke identitet
og kulturell tilhørighet, og støttes av samiske pedagogiske prinsipper som birget
(å klare seg/livsmestring) og dádjadit
(å finne frem) (Aiko, 2010; Balto, 1997; Nutti,
2018/2020; Nutti & Joks, 2018). Samtidig
legges det vekt på indirekte måter å veilede
og rettlede barnet i danningsprosessen,
der det å være selvstendig er en grunnleggende
verdi. Dette handler om å ha tillit til
barnet, lære gjennom erfaringer, ha positive
forventinger til barnets kompetanse og
til at det klarer seg utfra egne forutsetninger,
la barnet tenke selv, og å gi barnet støtte
(Balto m.fl., 2019).
Læring og kunnskapsoverføring skjer i felleskap
med andre og i møte mellom generasjoner
I en helhetlig pedagogisk kontekst er det
indirekte og det usynlige til stede. Usynlige
kulturelle tråder, taus kunnskap, holdninger
og verdier er en del av barnehagepersonalets
profesjonsutøvelse. For noen er
dette innarbeidet og selvfølgelig, og til en
viss grad ubevisst. Andre er bevisste på dette,
men opplever usikkerhet rundt hvor legitimt
det er å ta med seg sin samiske tekning,
og sine lærings- og arbeidsmåter til
barnehagen. Det er behov for prosesser
som fører til at pedagoger skal kunne stole
på at deres samiske kulturelle kunnskaper
og ferdigheter ikke bare passer inn i – men
er med på å utvikle – samiske barnehager
og skoler (Balto, 2008).
Samiske perspektiver på læring finnes i
alle sammenhenger. Det er viktig å identifisere,
synliggjøre og konkretisere praksiser i
barnehagehverdagen som kan være med på
å definere hva samisk pedagogikk er. Det
gjelder å få øye på det «lille» i hverdagssituasjoner
og se på enhver situasjon som en
mulighet til utvikling i et mikroperspektiv.
Ved å videreføre verdier, kultur og perspektiver
på læring, tar vi ansvar for samiske
barns rett til en barnehagehverdag grunnlagt
på egne verdier og forståelser. Dette er
rettigheter forankret i gjeldende lovverk og
konvensjoner, og som også gjelder samiske
barn som ikke er i samiske barnehager. De
forskjellige rammeplanversjonene har på
hvert sitt vis bidratt til utvikling og forankring
av et samiske barnehagetilbud. I et videre
arbeid kan en egen samisk rammeplan
for barnehagen være veien å gå.
. . .
Gjør som 4000 andre fornøyde barnehagefolk, tegn et abonnent på Barnehagefolk
og få tidsskriftet i posten. (Du får alle nummerne for inneværende år ved
tegning av abonnement)