Systematisk arbeid med språk er viktig, men
pakker er ikke den ultimate løsningen, men
et tilskudd i hverdagen, svarer en pedagogisk
leder som har deltatt i studien denne artikkelen
bygger på (Lund et al., 2022).
Tar vi en titt på nettsidene til dem som selger disse
pakkene, finner vi enda flere navn på fenomenet.
Det reklameres for kokebøker, verktøykasser, idebanker,
aktivitetspakker, opplegg, metoder, tiltak,
planer, modeller og programmer. I forskningslitteraturen
er betegnelsene metoder og programmer
mest brukt, gjerne sammen med manualbasert,
standardisert eller evidensbasert, noe som kan
fortelle oss noe om åssen de skal tas i bruk. Den
danske forskeren Christian Aabro (2016) bruker
konsept som en samlebetegnelse for metoder, programmer
og kartleggingsverktøy. Konsepter kan
også inkludere planer og tiltak i kommuner og
private barnehagekjeder (Pettersvold & Østrem,
2019, s. 8). Planene legger føringer for barnehagene
på et overordna nivå, og programmer kan være
en del av tiltaka i planene. I studien vår valgte vi
å bruke «konsepter» om fenomenet. For å avgrense
omfanget valgte vi å konsentrere oss om konsepter
som brukes i direkte arbeid med barna. Vi
har derfor ikke tatt med kartleggingsverktøy, foreldreveiledningsprogrammer
eller programmer som
bare retter seg mot kompetanseheving av ansatte.
I studien ville vi undersøke hvor utbredt konsepter
er i norske barnehager, hvilke konsepter som
er i bruk, og hvorfor barnehagene bruker dem. Vi
sendte ut et spørreskjema til alle praksisbarnehagene
som tilhører barnehagelærerutdanningene
ved Universitetet i Sørøst-Norge og Dronning
Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning,
der barnehagene blei bedt om å rapportere
om hvilke konsepter de bruker. I utvalget blant de 206 barnehagene finner vi både kommunale barnehager,
enkeltstående private barnehager og kjedebarnehager.
I spørreskjemaet blei barnehagene også bedt om
å gi en kort begrunnelse for hvorfor de har valgt
konseptene de bruker. Undertitlene i artikkelen er
sitater fra disse begrunnelsene og er valgt ut for å
illustrere hovedfunna i undersøkelsen.
«Skulle gjerne hatt tid til å sette oss inn i flere»
«Det er dem vi har valgt ut og er godt kjent med.
Skulle gjerne hatt tid til å sette oss inn i flere», svarer
en pedagogisk leder på spørsmålet om hvorfor
de har valgt konseptene de bruker. Den pedagogiske
lederen oppgir at de bruker fire konsepter, det
gjennomsnittlige antallet konsepter som er i bruk
blant barnehagene i undersøkelsen vår. Hvorfor de
mener at de har behov for flere enn dem de rapporterer
om, får vi ikke vite noe om. Undersøkelsen
viser derimot at de ikke er aleine om å se behovet
for mange konsepter, for her er det barnehager
som rapporterer om opptil ti konsepter. Det er ulike
årsaker til at konseptene finner veien inn i barnehagene.
Mens noen blir innført av barnehageeieren,
blir andre tatt med av ansatte fra en tidligere
arbeidsplass. Noen blir anbefalt av pedagogisk-psykologisk
tjeneste, og andre blir kjøpt inn etter ønske
fra de ansatte. Det ser også ut til at gamle konsepter
blir værende, sjøl om nye kommer til. Det
kan forklare hvorfor et betydelig antall barnehager
rapporterer om fem konsepter eller flere, her illustrert
med et eksempel fra materialet:
«Barnehagen har brukt ulike program gjennom
tidene. Du og jeg og vi to ble mer systematisk brukt
på 90- tallet og begynnelsen av 2000, men vi bruker
fortsatt begrepene fra programmet. Språksprell
er et verktøy som vi har brukt mye tidligere og litt
mindre nå. Snakkepakken har vi brukt i mange år
og bruker fortsatt. Være sammen har vi brukt siden
2014 og det har fortsatt stor plass i det daglige arbeidet.
»
En annen forklaring på det store antallet kan
knyttes til barnehagenes ønske om å jobbe systematisk
med stadig skiftende satsingsområder. Det
er særlig to satsingsområder som trekkes fram av
barnehagene: sosial kompetanse og språk. Det er
også innafor disse områdene vi finner flest konsepter,
som vi kan se i tabellen i neste avsnitt.
«Sosial kompetanse og språk er fokusområder»
Til sammen blei det rapportert om 38 konsepter
som tilfredsstilte den avgrensninga vi nevnte i innledninga.
I tabellen har vi kategorisert konseptene
i seks overordna kategorier. Vi skiller også mellom
dem vi hadde oppført i spørreskjemaet, og dem
barnehagene rapporterte om sjøl. Det er verdt å
merke seg at antallet innrapporterte konsepter er
over dobbelt så høyt som dem vi hadde valgt ut til
spørreskjemaet. Oversikten viser et stort mangfold
av konsepter til ulike formål. De er av ulik karakter:
fra de som markedsfører seg som evidensbaserte
programmer med klare instrukser og føringer (De
utrolige årene), til verktøy som tas i bruk i sammenheng
med bestemte aktiviteter. Et eksempel på det
siste er Snakkepakken, som består av en stor eske
med konkretiseringsmateriell og veiledningshefter
med beskrivelse av åssen materiellet kan brukes
sammen med eventyr, sanger, regler og leker.
Konseptene har også ulik opprinnelse. De utrolige
årene har sin opprinnelse i USA og er oversatt til
norsk, mens Være sammen er et eksempel på materiell
utvikla av norske fagmiljøer. I materialet finner
vi også lokale konsepter som Smart oppvekst,
Språksprett og Språkbølgen, som er utvikla av tre
norske kommuner som en del av kommunenes satsinger.
Også de store barnehagekjedene lager egne
konsepter for kvalitetsutvikling (Hjerteprogrammet
og Egenledelse i lek og læring).

De kategoriene som peker seg ut, er sosioemosjonell kompetanse og språk. I begrunnelsene skriver barnehagene at de bruker konsepter for å jobbe systematisk med akkurat disse områdene. En av styrerne svarer at de «har valgt å fokusere på dette konseptet med utgangspunkt i et stadig økende behov for fokus på aktiv språkstimulering». I forskningslitteraturen om tematikken finner vi flere som knytter dette økende behovet for en målretta innsats innafor enkelte satsingsområder til den rollen barnehagen har fått i utdanningspolitikken de siste tiåra (f.eks. Ahrenkiel et al., 2012; Pettersvold & Østrem, 2012). Når språk løftes fram som et særlig viktig satsingsområde, mener Holm (2020) alt dette kan ha sammenheng med måling av skoleresultater nasjonalt og internasjonalt. I Danmark blei obligatorisk språktesting innført etter dårlige PISA-resultater. I Norge har innføring av språknorm og vurdering av alle barns språk gjentatte ganger blitt foreslått av nasjonale styringsorganer uten å lykkes (Kunnskapsdepartementet, 2009; 2016; 2020). Argumentene som brukes, er at økt systematikk og dokumentasjon i språkarbeidet er avgjørende for videre skolesuksess. Når barns språkutvikling i barnehagen ses i lys av leseferdigheter i skolen, er det særlig de delene av språket som anses som de viktigste forutsetningene for leseinnlæring, som tillegges vekt. Et systematisk arbeid med barns ordforråd før skolestart anses som en av de viktigste forutsetningene for seinere leseforståelse (Aukrust, 2005). Det kan forklare hvorfor så mange av språkkonseptene barnehagene bruker, tilbyr dem et verktøy for å jobbe med nettopp dette. Det omfattende omfanget av språkkonsepter i materialet vårt kan være et bilde på åssen nasjonale og internasjonale satsingsområder påvirker hva barnehager eller barnehageeiere mener de har behov for. For mange av barnehagene i undersøkelsen er det nettopp barnehageeieren som tar avgjørelsen om satsingsområder og innkjøp av konsepter.
Ikke bare er konsepter utbredt i de aller fleste barnehagene i materialet, men også omfanget av ulike konsepter som finnes i barnehagene, er verdt å merke seg.
«Fordi hele kommunen bruker det»
Når barnehagene blir bedt om å beskrive hvorfor
de tar i bruk konsepter, svarer 58 at det på en eller
annen måte er bestemt av eieren. De fleste svarer at
konseptene er bestemt på kommunenivå, politisk
vedtatt, eierstyrt, føringer fra kommunen, sentralt
styrt, pålagt å bruke eller at kommunen forventer
det. Andre beskriver eierstyringa som kommunale
satsinger eller som en del av kommunens kvalitetsplan.
Et eksempel på en begrunnelse av denne typen
er denne: «Steg for steg og Grønne tanker – glade
barn er begge introdusert gjennom kommunen,
og var forespeilet å være verktøy som skulle brukes
både i barnehage og skole – vi har altså ikke valgt
det selv …»
I analysen av datamaterialet så vi nærmere på
bruken av konsepter i de kommunene der ti eller flere
barnehager hadde svart på undersøkelsen (Drammen,
Kongsberg, Lier, Porsgrunn, Skien, Tønsberg
og Trondheim). Her var det særlig to konsepter
som skilte seg ut, Være sammen og De utrolige årene.
Mens så godt som alle barnehagene i Drammen
og Lier brukte Være sammen, var det bare unntaksvis
i bruk i de andre kommunene. De utrolige årene
blei brukt av en høy andel av barnehagene i Porsgrunn
og Skien, men i liten grad i andre kommuner.
Sammen med begrunnelsene som forteller noe om
at konsepter i mange tilfeller er bestemt av eieren,
kan disse resultatene bety at kommuner har en sentral
rolle i utbredelsen av konsepter. Dette er i tråd
med tidligere studier av utbredelsen av konsepter i
danske dagtilbud (Buus et al., 2012; Aabro, 2016).
Også blant de private kjedebarnehagene er det
mange som beskriver åssen eieren pålegger bruk av
bestemte konsepter. Som en av barnehagene skriver:
«Det er en del av pakka å bli en Læringsverkstedet-
barnehage». Dette kan forstås i lys av Dahles
(2020) studie om åssen barnehagekjeder markedsfører
seg gjennom egne konsepter. Noen av kjedebarnehagene
ser ut til å følge både kjedens og kommunens
føringer for bruk av bestemte konsepter.
Disse funna i studien kan tolkes som at barnehagene
utøver lite motstand mot lokale autoriteter
som kommuner og barnehagekjeder. Samtidig
er det noen barnehager som skriver at de har valgt
noen av konseptene sjøl, eller har fått dem anbefalt.
Aabro (2020) argumenterer for at innføringa
av konsepter ikke utelukkende kan sees som et
ledd i en ovenfrastyrt avprofesjonalisering, men at
man må undersøke pedagogenes meningsskaping
i møte med dem. Også noen av barnehagene i denne
studien beskriver åssen de på ulike måter tilpasser
konseptene til sin egen praksis.
«Vi gjør det til vårt eget»
«Snakkepakken og Språkkista bruker vi som et supplement
mest i forhold til minoritetsspråklige barn.
Vi bruker elementer av det og gjør det til vårt eget.
I utgangspunktet tenker vi slik at det er de ansatte
i seg selv med sitt språk, relasjoner og kompetanse
som er de viktigste ressursene, men noen ganger
må vi for eksempel øve på begreper eller trenger
noen tips, derfor bruker vi bare elementer av disse
pakkene. Grønne tanker – glade barn har vi ressurspersoner
i kommunen som er gode på og vi har fått opplæring. Men her også bruker vi bare deler
av det og gjør det til vårt eget.»
I sitatet over beskriver en styrer åssen de tilpasser
konseptene ut fra behov i barnegruppa. Det er
de ikke aleine om. Flere barnehager beskriver åssen
de bruker konsepter i oppfølging av enkeltbarn,
som i dette eksempelet: «Grønne tanker – glade
barn er det spesialpedagogen som jobber her på
huset som ønsket seg til spesielt ett av barna. Dette
blir brukt systematisk med dette barnet». Andre beskriver
behov i barnegruppa: «Bakgrunnen er flerspråklige
barnegrupper med behov for språkstøtte
». Vi finner også mange beskrivelser av en form
for fleksibel bruk og faglig vurdering av konseptene.
De henter det de trenger fra ulike konsepter,
bruker dem som et utgangspunkt, bruker deler
av det, forenkler, tilpasser og legger til. Disse
begrunnelsene kan leses som et uttrykk for barnehagelærernes
ønske om å gjøre konseptene meningsfulle
i møte med lokale forutsetninger. Dette
funnet går igjen i flere studier som har undersøkt
hva som skjer med programmene i møte med den
pedagogiske praksisen (Buus, 2019; Gotvassli &
Vannebo, 2016; Seland, 2020; Aabro, 2020). Når
barnehagene tilpasser konseptene, er de ikke bare
passive mottakere av konsepter sjøl om de ikke aktivt
yter motstand mot det de er pålagt.
«Er litt skeptisk til ferdigpakker generelt»
Vi finner også tegn til en mer direkte motstand i materialet
blant barnehagene som oppgir at de ikke
bruker konsepter. I begrunnelsene er det barnehager
som ytrer skepsis, og påpeker at konseptene
er for undervisningsprega, ikke i samsvar med læringssynet
deres og i strid med barnehagens samfunnsmandat.
Dette kan tolkes som at noen barnehager
yter motstand eller avviser konseptene når
de anses som uforenelige med barnehagens verdimessige
og faglige ståsted. Disse begrunnelsene
sammenfaller med Pettersvold og Østrems studie
(2017), der det vises til barnehagelærere som bevisst
yter motstand og kritiserer styringstendenser
som kommer i konflikt med barnehagens formål.
Konseptenes inntreden i barnehagefeltet kan på den måten føre til en skjerpa profesjonell bevissthet
i tilfeller der det er stort sprik mellom barnehagelærernes
verdier og konseptenes verdigrunnlag.
Det omfattende omfanget av språkkonsepter i materialet vårt kan være et bilde på hvordan nasjonale og internasjonale satsingsområder påvirker hva barnehager eller barnehageeiere mener de har behov for
Ta stilling med kroppen!
Studien er den første som viser hvor utbredt standardiserte
programmer, metoder og verktøy er i norske
barnehager, og bidrar til å bekrefte antagelsen
om at omfanget er omfattende. Sjøl om undersøkelsen
er gjort i et utvalg barnehager i noen norske
kommuner, kan den vise noen tendenser som trolig
vil kunne gjenkjennes flere steder i landet. Ikke bare
er konsepter utbredt i de aller fleste barnehagene
i materialet, men også omfanget av ulike konsepter
som finnes i barnehagene, er verdt å merke seg.
At resultatet er gjenkjennbart utover de barnehagene
som deltok i undersøkelsen, fikk vi bekrefta
på et kurs for tillitsvalgte tidligere i år. De fleste
deltakerne kom fra barnehager som bruker ett eller
flere konsepter, omfanget av ulike konsepter var
stort, og de kunne fortelle om andre konsepter enn
dem vi fant i materialet vårt.
Det er altså et massivt utvalg av konsepter der
ute som på ulike måter finner veien inn i norske
barnehager. Noen konsepter ser ut til å brukes i
mange barnehager i ulike kommuner, mens andre
bare brukes i enkelte kommuner. Undersøkelsen
kan gi oss noen svar på hvorfor det er sånn. Det
ser for eksempel ut til at mange bruker konsepter
som er pålagt av kommunen eller av barnehagekjeden.
Samtidig viser begrunnelsene at barnehagene
ikke bare er passive mottakere av konsepter, men
at mange har valgt dem sjøl og tilpasser bruken.
Hvilke vurderinger som gjøres av barnehagelærerne
når konsepter kommer inn i barnehagen, og åssen
de påvirker arbeidet deres, får vi ikke svar på i
denne undersøkelsen. Når et fenomen er så utbredt
som denne studien viser, er det viktig å undersøke
nærmere åssen dette påvirker barnehagefeltet.
Tilbake på tillitsvalgtkurset blei deltakerne bedt
om å ta stilling til en rekke påstander om konsepter
ved å plassere seg i rommet etter hvor enig eller
uenig de var. Da kroppene tok stilling til de ulike
påstandene, blei hele det store konferanserommet
tatt i bruk. Men da den siste påstanden blei lest
opp, skjedde det noe. Flere av deltakerne som tidligere
hadde samla seg i klynger på midten, bevega
seg framover mot scenekanten, som var plassen for
helt enig. Noen av deltakerne som sto fremst, spurte
om de kunne få gå helt opp på scenen for å ta
enda tydeligere stilling. Dermed fulgte flere etter,
en etter en, til scenen var full. Og påstanden var:
«Jeg er bekymra for åssen innføringa av konsepter
påvirker barnehagelærerens autonomi».