ER KONSEPTER BARNEHAGENS NYE STANDARD?

Systematisk arbeid med språk er viktig, men pakker er ikke den ultimate løsningen, men et tilskudd i hverdagen, svarer en pedagogisk leder som har deltatt i studien denne artikkelen bygger på (Lund et al., 2022).

Tar vi en titt på nettsidene til dem som selger disse pakkene, finner vi enda flere navn på fenomenet. Det reklameres for kokebøker, verktøykasser, idebanker, aktivitetspakker, opplegg, metoder, tiltak, planer, modeller og programmer. I forskningslitteraturen er betegnelsene metoder og programmer mest brukt, gjerne sammen med manualbasert, standardisert eller evidensbasert, noe som kan fortelle oss noe om åssen de skal tas i bruk. Den danske forskeren Christian Aabro (2016) bruker konsept som en samlebetegnelse for metoder, programmer og kartleggingsverktøy. Konsepter kan også inkludere planer og tiltak i kommuner og private barnehagekjeder (Pettersvold & Østrem, 2019, s. 8). Planene legger føringer for barnehagene på et overordna nivå, og programmer kan være en del av tiltaka i planene. I studien vår valgte vi å bruke «konsepter» om fenomenet. For å avgrense omfanget valgte vi å konsentrere oss om konsepter som brukes i direkte arbeid med barna. Vi har derfor ikke tatt med kartleggingsverktøy, foreldreveiledningsprogrammer eller programmer som bare retter seg mot kompetanseheving av ansatte. I studien ville vi undersøke hvor utbredt konsepter er i norske barnehager, hvilke konsepter som er i bruk, og hvorfor barnehagene bruker dem. Vi sendte ut et spørreskjema til alle praksisbarnehagene som tilhører barnehagelærerutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, der barnehagene blei bedt om å rapportere om hvilke konsepter de bruker. I utvalget blant de 206 barnehagene finner vi både kommunale barnehager, enkeltstående private barnehager og kjedebarnehager. I spørreskjemaet blei barnehagene også bedt om å gi en kort begrunnelse for hvorfor de har valgt konseptene de bruker. Undertitlene i artikkelen er sitater fra disse begrunnelsene og er valgt ut for å illustrere hovedfunna i undersøkelsen.

«Skulle gjerne hatt tid til å sette oss inn i flere»
«Det er dem vi har valgt ut og er godt kjent med. Skulle gjerne hatt tid til å sette oss inn i flere», svarer en pedagogisk leder på spørsmålet om hvorfor de har valgt konseptene de bruker. Den pedagogiske lederen oppgir at de bruker fire konsepter, det gjennomsnittlige antallet konsepter som er i bruk blant barnehagene i undersøkelsen vår. Hvorfor de mener at de har behov for flere enn dem de rapporterer om, får vi ikke vite noe om. Undersøkelsen viser derimot at de ikke er aleine om å se behovet for mange konsepter, for her er det barnehager som rapporterer om opptil ti konsepter. Det er ulike årsaker til at konseptene finner veien inn i barnehagene. Mens noen blir innført av barnehageeieren, blir andre tatt med av ansatte fra en tidligere arbeidsplass. Noen blir anbefalt av pedagogisk-psykologisk tjeneste, og andre blir kjøpt inn etter ønske fra de ansatte. Det ser også ut til at gamle konsepter blir værende, sjøl om nye kommer til. Det kan forklare hvorfor et betydelig antall barnehager rapporterer om fem konsepter eller flere, her illustrert med et eksempel fra materialet:

«Barnehagen har brukt ulike program gjennom tidene. Du og jeg og vi to ble mer systematisk brukt på 90- tallet og begynnelsen av 2000, men vi bruker fortsatt begrepene fra programmet. Språksprell er et verktøy som vi har brukt mye tidligere og litt mindre nå. Snakkepakken har vi brukt i mange år og bruker fortsatt. Være sammen har vi brukt siden 2014 og det har fortsatt stor plass i det daglige arbeidet. »

En annen forklaring på det store antallet kan knyttes til barnehagenes ønske om å jobbe systematisk med stadig skiftende satsingsområder. Det er særlig to satsingsområder som trekkes fram av barnehagene: sosial kompetanse og språk. Det er også innafor disse områdene vi finner flest konsepter, som vi kan se i tabellen i neste avsnitt.

«Sosial kompetanse og språk er fokusområder»
Til sammen blei det rapportert om 38 konsepter som tilfredsstilte den avgrensninga vi nevnte i innledninga. I tabellen har vi kategorisert konseptene i seks overordna kategorier. Vi skiller også mellom dem vi hadde oppført i spørreskjemaet, og dem barnehagene rapporterte om sjøl. Det er verdt å merke seg at antallet innrapporterte konsepter er over dobbelt så høyt som dem vi hadde valgt ut til spørreskjemaet. Oversikten viser et stort mangfold av konsepter til ulike formål. De er av ulik karakter: fra de som markedsfører seg som evidensbaserte programmer med klare instrukser og føringer (De utrolige årene), til verktøy som tas i bruk i sammenheng med bestemte aktiviteter. Et eksempel på det siste er Snakkepakken, som består av en stor eske med konkretiseringsmateriell og veiledningshefter med beskrivelse av åssen materiellet kan brukes sammen med eventyr, sanger, regler og leker. Konseptene har også ulik opprinnelse. De utrolige årene har sin opprinnelse i USA og er oversatt til norsk, mens Være sammen er et eksempel på materiell utvikla av norske fagmiljøer. I materialet finner vi også lokale konsepter som Smart oppvekst, Språksprett og Språkbølgen, som er utvikla av tre norske kommuner som en del av kommunenes satsinger. Også de store barnehagekjedene lager egne konsepter for kvalitetsutvikling (Hjerteprogrammet og Egenledelse i lek og læring).

De kategoriene som peker seg ut, er sosioemosjonell kompetanse og språk. I begrunnelsene skriver barnehagene at de bruker konsepter for å jobbe systematisk med akkurat disse områdene. En av styrerne svarer at de «har valgt å fokusere på dette konseptet med utgangspunkt i et stadig økende behov for fokus på aktiv språkstimulering». I forskningslitteraturen om tematikken finner vi flere som knytter dette økende behovet for en målretta innsats innafor enkelte satsingsområder til den rollen barnehagen har fått i utdanningspolitikken de siste tiåra (f.eks. Ahrenkiel et al., 2012; Pettersvold & Østrem, 2012). Når språk løftes fram som et særlig viktig satsingsområde, mener Holm (2020) alt dette kan ha sammenheng med måling av skoleresultater nasjonalt og internasjonalt. I Danmark blei obligatorisk språktesting innført etter dårlige PISA-resultater. I Norge har innføring av språknorm og vurdering av alle barns språk gjentatte ganger blitt foreslått av nasjonale styringsorganer uten å lykkes (Kunnskapsdepartementet, 2009; 2016; 2020). Argumentene som brukes, er at økt systematikk og dokumentasjon i språkarbeidet er avgjørende for videre skolesuksess. Når barns språkutvikling i barnehagen ses i lys av leseferdigheter i skolen, er det særlig de delene av språket som anses som de viktigste forutsetningene for leseinnlæring, som tillegges vekt. Et systematisk arbeid med barns ordforråd før skolestart anses som en av de viktigste forutsetningene for seinere leseforståelse (Aukrust, 2005). Det kan forklare hvorfor så mange av språkkonseptene barnehagene bruker, tilbyr dem et verktøy for å jobbe med nettopp dette. Det omfattende omfanget av språkkonsepter i materialet vårt kan være et bilde på åssen nasjonale og internasjonale satsingsområder påvirker hva barnehager eller barnehageeiere mener de har behov for. For mange av barnehagene i undersøkelsen er det nettopp barnehageeieren som tar avgjørelsen om satsingsområder og innkjøp av konsepter.

«Fordi hele kommunen bruker det»
Når barnehagene blir bedt om å beskrive hvorfor de tar i bruk konsepter, svarer 58 at det på en eller annen måte er bestemt av eieren. De fleste svarer at konseptene er bestemt på kommunenivå, politisk vedtatt, eierstyrt, føringer fra kommunen, sentralt styrt, pålagt å bruke eller at kommunen forventer det. Andre beskriver eierstyringa som kommunale satsinger eller som en del av kommunens kvalitetsplan. Et eksempel på en begrunnelse av denne typen er denne: «Steg for steg og Grønne tanker – glade barn er begge introdusert gjennom kommunen, og var forespeilet å være verktøy som skulle brukes både i barnehage og skole – vi har altså ikke valgt det selv …»

I analysen av datamaterialet så vi nærmere på bruken av konsepter i de kommunene der ti eller flere barnehager hadde svart på undersøkelsen (Drammen, Kongsberg, Lier, Porsgrunn, Skien, Tønsberg og Trondheim). Her var det særlig to konsepter som skilte seg ut, Være sammen og De utrolige årene. Mens så godt som alle barnehagene i Drammen og Lier brukte Være sammen, var det bare unntaksvis i bruk i de andre kommunene. De utrolige årene blei brukt av en høy andel av barnehagene i Porsgrunn og Skien, men i liten grad i andre kommuner. Sammen med begrunnelsene som forteller noe om at konsepter i mange tilfeller er bestemt av eieren, kan disse resultatene bety at kommuner har en sentral rolle i utbredelsen av konsepter. Dette er i tråd med tidligere studier av utbredelsen av konsepter i danske dagtilbud (Buus et al., 2012; Aabro, 2016).

Også blant de private kjedebarnehagene er det mange som beskriver åssen eieren pålegger bruk av bestemte konsepter. Som en av barnehagene skriver: «Det er en del av pakka å bli en Læringsverkstedet- barnehage». Dette kan forstås i lys av Dahles (2020) studie om åssen barnehagekjeder markedsfører seg gjennom egne konsepter. Noen av kjedebarnehagene ser ut til å følge både kjedens og kommunens føringer for bruk av bestemte konsepter.

Disse funna i studien kan tolkes som at barnehagene utøver lite motstand mot lokale autoriteter som kommuner og barnehagekjeder. Samtidig er det noen barnehager som skriver at de har valgt noen av konseptene sjøl, eller har fått dem anbefalt. Aabro (2020) argumenterer for at innføringa av konsepter ikke utelukkende kan sees som et ledd i en ovenfrastyrt avprofesjonalisering, men at man må undersøke pedagogenes meningsskaping i møte med dem. Også noen av barnehagene i denne studien beskriver åssen de på ulike måter tilpasser konseptene til sin egen praksis.

«Vi gjør det til vårt eget»
«Snakkepakken og Språkkista bruker vi som et supplement mest i forhold til minoritetsspråklige barn. Vi bruker elementer av det og gjør det til vårt eget. I utgangspunktet tenker vi slik at det er de ansatte i seg selv med sitt språk, relasjoner og kompetanse som er de viktigste ressursene, men noen ganger må vi for eksempel øve på begreper eller trenger noen tips, derfor bruker vi bare elementer av disse pakkene. Grønne tanker – glade barn har vi ressurspersoner i kommunen som er gode på og vi har fått opplæring. Men her også bruker vi bare deler av det og gjør det til vårt eget.» I sitatet over beskriver en styrer åssen de tilpasser konseptene ut fra behov i barnegruppa. Det er de ikke aleine om. Flere barnehager beskriver åssen de bruker konsepter i oppfølging av enkeltbarn, som i dette eksempelet: «Grønne tanker – glade barn er det spesialpedagogen som jobber her på huset som ønsket seg til spesielt ett av barna. Dette blir brukt systematisk med dette barnet». Andre beskriver behov i barnegruppa: «Bakgrunnen er flerspråklige barnegrupper med behov for språkstøtte ». Vi finner også mange beskrivelser av en form for fleksibel bruk og faglig vurdering av konseptene. De henter det de trenger fra ulike konsepter, bruker dem som et utgangspunkt, bruker deler av det, forenkler, tilpasser og legger til. Disse begrunnelsene kan leses som et uttrykk for barnehagelærernes ønske om å gjøre konseptene meningsfulle i møte med lokale forutsetninger. Dette funnet går igjen i flere studier som har undersøkt hva som skjer med programmene i møte med den pedagogiske praksisen (Buus, 2019; Gotvassli & Vannebo, 2016; Seland, 2020; Aabro, 2020). Når barnehagene tilpasser konseptene, er de ikke bare passive mottakere av konsepter sjøl om de ikke aktivt yter motstand mot det de er pålagt.

«Er litt skeptisk til ferdigpakker generelt»
Vi finner også tegn til en mer direkte motstand i materialet blant barnehagene som oppgir at de ikke bruker konsepter. I begrunnelsene er det barnehager som ytrer skepsis, og påpeker at konseptene er for undervisningsprega, ikke i samsvar med læringssynet deres og i strid med barnehagens samfunnsmandat. Dette kan tolkes som at noen barnehager yter motstand eller avviser konseptene når de anses som uforenelige med barnehagens verdimessige og faglige ståsted. Disse begrunnelsene sammenfaller med Pettersvold og Østrems studie (2017), der det vises til barnehagelærere som bevisst yter motstand og kritiserer styringstendenser som kommer i konflikt med barnehagens formål. Konseptenes inntreden i barnehagefeltet kan på den måten føre til en skjerpa profesjonell bevissthet i tilfeller der det er stort sprik mellom barnehagelærernes verdier og konseptenes verdigrunnlag.

Ta stilling med kroppen!
Studien er den første som viser hvor utbredt standardiserte programmer, metoder og verktøy er i norske barnehager, og bidrar til å bekrefte antagelsen om at omfanget er omfattende. Sjøl om undersøkelsen er gjort i et utvalg barnehager i noen norske kommuner, kan den vise noen tendenser som trolig vil kunne gjenkjennes flere steder i landet. Ikke bare er konsepter utbredt i de aller fleste barnehagene i materialet, men også omfanget av ulike konsepter som finnes i barnehagene, er verdt å merke seg.

At resultatet er gjenkjennbart utover de barnehagene som deltok i undersøkelsen, fikk vi bekrefta på et kurs for tillitsvalgte tidligere i år. De fleste deltakerne kom fra barnehager som bruker ett eller flere konsepter, omfanget av ulike konsepter var stort, og de kunne fortelle om andre konsepter enn dem vi fant i materialet vårt.

Det er altså et massivt utvalg av konsepter der ute som på ulike måter finner veien inn i norske barnehager. Noen konsepter ser ut til å brukes i mange barnehager i ulike kommuner, mens andre bare brukes i enkelte kommuner. Undersøkelsen kan gi oss noen svar på hvorfor det er sånn. Det ser for eksempel ut til at mange bruker konsepter som er pålagt av kommunen eller av barnehagekjeden. Samtidig viser begrunnelsene at barnehagene ikke bare er passive mottakere av konsepter, men at mange har valgt dem sjøl og tilpasser bruken. Hvilke vurderinger som gjøres av barnehagelærerne når konsepter kommer inn i barnehagen, og åssen de påvirker arbeidet deres, får vi ikke svar på i denne undersøkelsen. Når et fenomen er så utbredt som denne studien viser, er det viktig å undersøke nærmere åssen dette påvirker barnehagefeltet. Tilbake på tillitsvalgtkurset blei deltakerne bedt om å ta stilling til en rekke påstander om konsepter ved å plassere seg i rommet etter hvor enig eller uenig de var. Da kroppene tok stilling til de ulike påstandene, blei hele det store konferanserommet tatt i bruk. Men da den siste påstanden blei lest opp, skjedde det noe. Flere av deltakerne som tidligere hadde samla seg i klynger på midten, bevega seg framover mot scenekanten, som var plassen for helt enig. Noen av deltakerne som sto fremst, spurte om de kunne få gå helt opp på scenen for å ta enda tydeligere stilling. Dermed fulgte flere etter, en etter en, til scenen var full. Og påstanden var: «Jeg er bekymra for åssen innføringa av konsepter påvirker barnehagelærerens autonomi».