Dette er ei bok ein leser i delar;
den er innhaldsmetta og krev at
innhald vert reflektert over. Barnehagen
vert skildra som ein spesiell
institusjon med ei uendelegheit
av møter og hendingar mellom
ulike menneskjer, noko mange
lesarar kjenner seg att i. Litt
meir høgtflygande kan det opplevast
når barnehageforsking
vert sett inn i eit filosofisk og feministisk
perspektiv. Men lesarar
som heng med gjennom dei første
avsnitta, vil oppleve at teksten
får ei praktisk retting. Forsking
vert skildra som å opne forundringskammer,
og gjennom utforsking
her kome fram til ny kunnskap.
Praktisk kunnskap i barnehagen
vert sett inn i samanheng
med den tyske filosofen Friedrich
Nietzsche (1844–1900), som nytter
omgrepet «det vurderande
øye» – eit omgrep som og vert nytta
ved observasjon i barnehage.
Fabulerande montasjar
Fabulerande montasjar kan være ei reint praktisk oppgåve, der ein samlar det som kan gje bakgrunn for utvikling av det fantasifulle og forteljande. Og fabulering kan gje motstand mot det moraliserande gjennom å skape samarbeidande fellesskap mellom born og tilsette, og slik få fram ny innsikt i gruppa. Omgrepet re-poetisering vert lansert i boka og omfattar det ord- spinneriet som kjem fram i arbeidet med montasjane. Her er det tydeleg at boka handlar om den praktiske kvardagen og aktiviteten i barnehagen. Vel, der Munch vert trekt inn, er det kanskje ikkje all tekst som treng være høgtlesing i barnehagen, men bileta hans kan skape inspirasjon i barnegruppa.Haptisk engasjement
Haptisk sans handlar om dei sanselege opplevingane, det å erfare med kroppen og forstå ut frå dette. Ein forskar i barnehagen skaper hendingar saman med barna, og i fellesskap utforskar dei materiale og det fysiske rommet som dei er i. Her vert det eksemplifisert at å være i skogen er ei oppleving. Å være i skogen med lukka auge kan gje ei heilt anna sanseoppleving. Her vert ein minna om at omgjevnadane våre bidreg med mange ulike opplevingserfaringar, det gjeld berre å finne fram til måtar å oppleve på. Og at same rom kan gje heilt ulike opplevingar avhengig av kva sans vi opplever gjennom.Teksten er velformulert, men og krevjande med ein del ord og omgrep som dei fleste vil trenge å slå opp for å få med seg innhald. Illustrasjon med foto og måleri bryt opp og levandegjer teksten. Boka passer godt for dei som er nyfikne på korleis barnehagen kan sjå ut frå eit akademisk perspektiv. Som antologi vil den høve som teori inn i teoretiske oppgåver, både på bachelor- og master- nivå. Og for dykk som skriv oppgåver no, så er det sympati å få i boka, der det vert påpeika at skriving er både vondt og krevjande. Men også ein naudsynt del av ein forskingsprosess.
