I barnehagen er det rike muligheter til å gjøre oppdagelser,
men noen begrensninger finnes også.
Barn som gis frihet til utfoldelse i trygge og stimulerende
omgivelser, har gode vilkår for å vekke
og tilfredsstille sin nysgjerrighet. Naturlekeplassen,
sandkassen og lesekroken kan bli til små univers
for opplevelser, glede og samhandling. Rutiner,
interesser, prioriteringer og faglig og pedagogisk
kompetanse hos ansatte påvirker barnas vilkår
for utforskning. Disse kan det gjøres noe med. Vi
starter med en gang.
Har du lagt merke til albuesneglen, som limer
seg til berget høyt oppe i fjøresonen? Barna er gjerne
mer kjent med hagesnegler og brunskogsneglen
enn denne artige slektningen på badeplassen. Albuesneglen
er en av over 500 sneglearter i Norge!
Sneglene har et fabelaktig mangfold av farger, former
og levemåter. Det er virkelig spennende for
barna å utforske og lære om disse tause og tamme
dyrene. Jeg mener at snegler har et uforløst potensial
for gransking og fantasi i barnehagen.
Albuesneglen har en vanvittig evne til å suge seg
fast til underlaget. Kanskje en upedagogisk egenskap,
for barn ønsker gjerne å holde små dyr i hånden.
Prøv først å studere sneglen der den sitter på
berget. Legg merke til hvordan kanten av skallet er
perfekt formet til overflaten av fjellet. Snakk om
å tilpasse seg omgivelsene med millimeterpresisjon.
Ved høyvann er det tid for å spise. Albuesneglen
glir langs berget og rasper i seg alger. En kan
ikke si at denne karen har noen særlig utferdstrang,
for den drar ikke lenger vekk enn en meter
fra hvilestedet sitt. Mett og trøtt vender sneglen tilbake
til nøyaktig samme sted den forlot. Vi har vel
alle noen favorittsteder?! Noen ganger kan en se
hvor dyret har gått; da viser vandreruten seg som
en strek på berget. Barna vil nok forundres over at
albuesneglen skifter kjønn. Frem til fireårsalderen
er de gutter før de lever resten av livet som jenter.
Tenk på det!
En kan løsne sneglen ved å bruke en egnet stein.
Gransk dyret, og legg spesielt merke til foten som
den bruker til å gli og suge seg fast med. Kanskje
dere vil avslutte ekskursjonen med å fiske strandkrabbe?
Knus albueskjellet og fest sneglen til en
ståltråd eller bind en hyssing rundt. Send agnet
ned i sjøen og vent til krabben griper tak i albuesneglen.
Opp i bøtten med strandkrabben. Kanskje
krabben vil ha en snegle til middag? Krabber er altetende.
Bli nå med på ekskursjon til fjøren for å
lære mer om de spennende artene som lever der.
Utforskning av fjøren
– Lag en plan, og informer foreldrene. Ta med bøtter, spader og gjerne noen hvite bakker. Sjekk tidevannet for stedet dere vil dra til (www.kartverket.no/til-sjos/se-havniva), og prøv å være der ved lavvann. En langgrunn strand er gunstig. Kanskje en eller to foreldre har anledning å delta? Spør eventuelt om noen har redningsvester som kan lånes. Et alternativ er å undersøke hos BUA (www.bua.no).– Spør barna om hva de tror lever i strandkanten. Noen i barnegruppa har kanskje erfaringer med dyr og planter som holder til i fjøresonen. Prøv å bygge en forventning om at barna skal lete og utforske hva som finnes der – slik havforskere gjør.
– Hvilke arter en oppdager, er avhengig av beliggenheten til fjøren, men prøv disse fremgangsmåtene for å utforske artsmangfoldet: Se etter steiner og tang og tare (ofte brunalger). Let under steinene, for der kan en finne strandkrabber. Mange av disse er små og kan raskt fanges og legges i en bøtte med vann. Hvor mange føtter har krabben? Finner vi ut om det er gutt eller jente? Gutter har smalt og jenter har bredt haleparti mellom bena. Kan barna gå som en krabbe? Studer hvordan krabben går når den slippes løs.
– Rist tang og tare over en bakke. Tanglopper, krabber og andre arter søker tilflukt i kladeisen med alger for å unngå uttørking og beskytte seg mot farer (for eksempel måker). Se om det detter noen dyr ned i bakken. Inviter barna til å undersøke om det sitter noen arter fast på tangen. Kanskje dere finner noen små, runde og hvite skall som ligner på et posthorn (søk opp bilde)? Den vakre og sjenerte posthornmarken lever inni skallet.
– Undersøk om det fins strandsnegler på berg og steiner. Kan dere se sneglen i åpningen? Tenk at den bærer med seg huset på tur! Krabber og fugler elsker å spise strandsnegler.
– Den artige og infernalske eremittkrepsen liker seg på sandbunn og er fascinerende å observere. Eremittkrepsen bor i et sneglehus, og når den vokser, må den finne seg et større hus. Den leter etter et egnet sneglehus og vurderer dette supernøye før flytting. Eremittkrepsen prøver å finne et tomt sneglehus, men kan fortrenge en stakkars snegle bort fra huset sitt. Vondt kan bli verre, for husokkupanten kan også spise opp sneglen.
– Ofte finner en tomme skall av blåskjell, sandskjell og hjerteskjell i fjøren. Levende blåskjell sitter på berg og steiner, mens de to andre må en grave etter i sanden. Dette er muslinger som består av to skjell som sitter hardt sammen. Hva tror barna har skjedd med dyret som levde mellom skjellene? Trolig har fugler eller sjøstjerner hatt et nydelig måltid. Til slutt: La alle levende dyr komme tilbake til sjøen.
– Jeg håper at du og barna kan oppleve en spennende utforskning av dyr og planter i fjøresonen. Kanskje avdelingen eller basen kan fordype seg i levemåten til en av artene?
Referanser
Kvammen, P.I., Lie, S., Nyhus, G.C, Vedum, T.V. & Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Fagbokforlaget.
Moen, F.E. & Svensen, E. (2000). Dyreliv i havet (2. utg.). Kom Forlag.
