HANDLE RETT, TREFFE BLINK

De fleste kjenner nok til dygdsetikken til Aristoteles i en eller annen form. Ofte blir hans etiske system satt opp som et eksempel på såkalt holdningsetikk, i motsetning til regeletikk og konsekvensetikk. Aristoteles er opptatt av at presisjonsnivået vårt må stå til det vi måler. Det er ikke noe poeng å beregne avstanden mellom Oslo og Trondheim verken i lysår eller med meterstokk. Det samme gjelder i spørsmål om etikk.

Sosiale situasjoner er rotete og uoversiktlige med nyanserte grensetilfeller, rolleforpliktelser og individuelle variasjoner. Derfor hjelper det ikke å stille opp én regel som skal gjelde i alle situasjoner. Etikk handler om hva vi skal gjøre. En håndverker må kunne ta høyde for hvilke verktøy hun har for hånden, og enkeltheter i materialet og omgivelsene. På samme måte må vi som moralsk handlende kunne navigere situasjoner som aldri har oppstått før.

Vi kan skjønne i ettertid at det vi gjorde, ikke var helt ideelt. Men det betyr ikke at vi var fundamentalt sett dårlige mennesker.

På norsk bruker man ofte begrepet «dygd» for å snakke om Aristoteles’ etikk. Det er beslekta med «dyd», men uten assosiasjonene til konservativ seksualmoral. Derimot retter det oppmerksomheten mot at det vesentlige er om vi duger som moralske mennesker. Aristoteles sammenlikner et dygdig menneske med en dyktig bueskytter. En som er god til å skyte med bue, vil som regel treffe blink, men det er ingen absolutt nødvendighet. Kanskje kommer det et vindkast eller et annet forstyrrende moment. Styrefjærene kan få pilene til å fly skeivt, eller en luftspeiling kan gjøre at avstanden til blinken ser annerledes ut enn den er. Men dette betyr ikke at skytteren ikke kan skyte.

Sånn er det med moralske handlinger også. Dygdige mennesker vil som regel klare å finne balansen mellom ulike hensyn og handle med en tilstrekkelig sensitivitet overfor de behovene en må vurdere, men også de vil innimellom feile. Ikke desto mindre, mener Aristoteles, er det mulig å oppøve våre dygder, sånn at vi handler rett i flere situasjoner. Det kan vi gjøre gjennom å øve opp de riktige verdiene, sånn at vi handler i tråd med dem i størst mulig grad.

Aristoteles sjøl trekker fram verdier som mot og måtehold, men moderne dygdsetikere har også pekt på at verdier som tradisjonelt har blitt betrakta som kvinnelige, kan spille en viktig rolle. Særlig omsorg utpeker seg som en verdi som kan være med i vurderinger av hvordan vi burde handle. Jeg vil framheve særlig to fordeler med en dygdsetisk innfallsvinkel. Som nevnt gir dygdsetikk oss et presisjonsnivå som svarer godt til det sosiale feltet hvor etiske vurderinger foregår. Nyansene i moralske situasjoner gjør det vanskelig å skulle følge et sett med regler som er utforma på forhånd. En dygdsetikers råd vil likne på dette: «Handle sånn som en dygdig person ville handlet i din situasjon.» I møte med en moralsk komplisert situasjon er det sjelden fruktbart å prøve å finne ut hvilken regel som best passer til situasjonen. Men det kan gi mening å spørre hvilke verdier vi mener er viktige, og hvordan disse vil se ut i vår situasjon. Hva vil være den modige måten å behandle denne situasjonen på? Eller den omsorgsfulle?

For det andre gir dygsetikken etter min mening en – passende nok – omsorgsfull tilnærming til det å mislykkes. Å handle rett er en utfordring vi alle burde strebe etter å få til, men enkelte etiske perspektiver har en ganske streng tilnærming til gale handlinger. Hvis det finnes et sett med universelle moralske regler, betyr det at vi alle kan tenke oss fram til dem. Gjennom nøye resonering og argumentasjon kan vi ved hjelp av fornuften finne ut hva som er riktig handling. Gal handling blir derfor et uttrykk for uvitenhet. Enten mangla du informasjon for å forstå det som foregikk, eller så mangler du en fundamental innsikt i Sannheten når det gjelder moral.

Men i praksis handler vi mot bedre vitende stadig vekk. Vi kan skjønne i ettertid – helt uten ny tilgang på informasjon – at det vi gjorde, ikke var helt ideelt. Men det betyr ikke at vi var fundamentalt sett dårlige mennesker. Det er heller ikke sånn at riktig handling eller grundig refleksjon vaksinerer oss mot å mislykkes i framtida. Et vindpust eller en skeiv styrefjær kan føre pilene på avveie, sjøl for den dyktigste bueskytter. På samme måte kan for eksempel lavt blodsukker eller travle og stressende omgivelser stå i veien for dygdig handling. Det fratar oss ikke ansvaret for våre egne handlinger, men det kan være et bedre verktøy å reflektere med. n