Alle personalmøter vi har i Nærsnes Kystbarnehage,
starter med tittelspørsmålet i denne spalten.
Det er åpningen av møtene, og vi har en flersidig
intensjon med dette. Vi skal tilegne oss og opprettholde
en refleksjonspraksis der vi setter ord på det
vi er en del av, etterfulgt av en felles refleksjon. I
vår barnehage ønsker vi en observasjonskultur
hvor det er naturlig at vi ser på hverandre og lærer
av hverandre som kollegaer. Sammen skal vi sikre
at det er sammenheng mellom styringsdokumentene
og hverdagspraksisen, og vi skal dvele ved detaljene
som utgjør den lille forskjellen, og som blir
trukket frem i fellesskapet.
På personalmøtet i november var jeg litt spent
på responsen da jeg stilte spørsmålet til mine 24
kollegaer, for det er mer krevende å «se hverandre
» når hverdagen går i ett. Vi var midt i en heftig
sykdomsperiode med storstilt organisering,
omrokkering
og tilpasning hver dag. Hvem skulle
være hvor? Hvilke grupper skulle vi sende på tur?
Hvilke vikarer hadde vi? Hva var «godt nok» disse
dagene?
Marius ønsket å dele og fortalte at han og kollega
Kristoffer hadde snakket sammen etter jobb en dag.
Begge startet som nye pedagoger i barnehagen i august.
Sammen hadde de reflektert over at på tross
av mye sykdom, forflytninger og uforutsigbare dager
var det ikke et negativt ord fra noen! «Alle er positive
og innstilt på samarbeid, og veldig gode og aktive
med barna», uttrykte de. Dette opplevde begge
to at var en veldig fin erfaring. Flere ønsket å dele
observasjoner av ansatte i lek og samspill med barna
og små detaljer (mikroobservasjoner) som man
legger merke til når man har en sensitivitet og oppmerksomhet
for relasjoner og samspill. Når de deler,
uttrykker personalet takknemlighet overfor
hverandre – for hjelpen, støtten og inspirasjonen de
får. Dette gode blikket trenger alle: klappet på skulderen
eller en kollega som trer støttende til i krevende
situasjoner uten å si noe, som bare ser og gjør.
Har du «tatt» kollegaen din i gode samspill? Dette
spørsmålet bringer oss nærmere hverandre,
samtidig
som det sikrer de mangfoldige tilnærmingene
som finnes i kulturen vår. Spørsmålet oppøver
en ferdighet i å sette ord på de praksisene vi
ønsker å representere. Den løfter frem enkeltpersoner
i gruppa og fellesskapet. Praksisen representerer
mangfoldet vårt og skaper nysgjerrighet over
nye måter å jobbe på.
Til refleksjon:
- Hvordan favner vi om den mangfoldige praksisen i vår barnehage og setter ord på den?
- Hvilke møteplasser har vi for å løfte frem enkeltansattes og avdelingers gode praksiser i påhør av de andre i barnehagen?
- Hvordan sikrer vi systematisk refleksjon, samsnakk og evaluering rundt innholdet i barnehagens årsplan?