Det er februar, og resultatene fra årets foreldreundersøkelse er offentliggjort. Facebook flommer over av innlegg fra stolte barnehageansatte som viser til høy foreldretilfredshet, og lokalavisene presenterer en oversikt over de «beste» barnehagene. Andre har selvransakingsprosesser, for tvilen har kanskje meldt seg litt: Hvordan skal vi få foreldrene med på laget, og får vi nok søkere nå?
Skaper et urimelig press
De aller fleste barnehagene i landet føler seg forpliktet til å delta i Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse. Gjennom undersøkelsen skal foreldre og foresatte få si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage (Udir, 2024). Hensikten med undersøkelsen er ifølge Udir at resultatene skal brukes av barnehagen og barnehageeieren som en hjelp til å vurdere og utvikle barnehagetilbudet.Det er februar, og resultatene fra årets foreldreundersøkelse er offentliggjort. Facebook flommer over av innlegg fra stolte barnehageansatte som viser til høy foreldretilfredshet, og lokal- avisene presenterer en oversikt over de ‘beste’ barnehagene
Vi er en barnehage som gjør vårt beste for å være varme, relasjonelle, sensitive, lekne og profesjonelle ansatte. Vi er, som de aller fleste andre profesjonsutøvere, opptatt av at tilbudet vårt skal være av høy kvalitet, basert på erfaring og forskningsbasert kunnskap. Vi imøtekommer foreldres behov så langt vi kan og gjør vårt aller beste for enkeltbarna og deres familier. I bunn ligger en solid forankret respektfull og ydmyk holdning til foreldrene. Vi er så stolte over å ha blitt valgt ut til verdens viktigste oppdrag. Det er slik vi ser på det – oppdraget med å ha ansvar for de barna som til enhver tid har plass i barnehagen vår.
Å gjøre mer for mindre
Det kan være et spenningsfelt mellom enkeltbarnets og enkeltfamiliens behov og forventninger og gruppens behov. Det er dermed en virkelighet at vi må stå i en argumentasjon der hensynet til fellesskapet og gruppen må trumfe hensynet til det foreldre ønsker av tilrettelegging for sitt barn. Denne delen av barnehagelivet kan skape noe friksjon i foreldresamarbeidet, men er samtidig en viktig del av konseptet barnehagen – grenseoppgangene mellom individuell tilrettelegging og det kollektivet barnehagelivet er en stor faktor i vår faglige skjønnsutøvelse.Det er ingen tvil om at det er høye forventninger til hva barnehagen skal klare av tilpasning og tilrettelegging for enkeltbarn og deres familier, både fra foreldrene, kommunen og systemene rundt barnehagen – og ikke minst fra oss selv som stolte yrkesutøvere. Det er mange barn som trenger støtte og tett oppfølging innenfor det ordinære tilbudet, og det gjøres et større arbeid nå enn noen gang før for mindre penger og ressurser enn tidligere. En åpenbar konsekvens av nasjonale og lokale effektiviseringstiltak medfører at ansatte i oppvekstsektoren skal «gjøre mer for mindre». Én konsekvens av å «gjøre mer for mindre» er at barnehagelærerne hyppigere signaliserer en opplevelse av utilstrekkelighet. Pedagogene er slitne. De ønsker andre rammer og mer tid til samspill og interaksjon, til å lese fagartikler, til refleksjon og til systematisk evaluering. De ønsker mer tid til å jobbe mer systematisk med foreldresamarbeidet for å sikre det som skal ivareta det reelle foreldremedvirkningsperspektivet i barnehagen. Frafallet fra yrket vårt, lave søkertall til utdanningen og høye dispensasjonstall må sees i sammenheng med rammebetingelsene. Bemanningen må styrkes. Vi kan ikke fortsette å snu steiner for å bedre kvaliteten uten å få bedre betingelser for drift.
Og, forresten, hva er lav score? Skal du skamme deg over 4,5 i total tilfredshet når barnehager med score fra 4,8 og opp mot 5,0 presenteres som de beste barnehagene?
Leken står sentralt og trumfer voksendialoger
I vår barnehage har vi tatt faglige vurderinger knyttet til organisering og struktur, og har arbeidet grundig med dagsrytme og prioriteringer basert på en vurdering av barnas beste. Vi prioriterer alltid å være der barna er. Vi skal være engasjert i deres lek og aktiviteter og vet at dette kan gå på bekostning av tiden til hver og en forelder i «garderobepraten» ved levering og henting. Dette er et stort dilemma for enhver barnehageansatt nettopp fordi vi vet at foreldrenes vurdering av kvalitet knytter seg til hvordan de opplever å bli ivaretatt når de leverer og henter. En annen konsekvens av vår faglige vurdering er mindre tid til praktisk arbeid som rydding av garderobe og sikring av at alt av klær, utstyr, matbokser, smokker og flasker til enhver tid ligger på plass når foreldrene henter barna sine. Det hender også at vi er så «i det» at vi ikke rekker å skrive den dagsrapporten som vi har lovet foreldrene.Bae beskriver lek og lekenhet som en sentral forutsetning for barns livskvalitet, og dette står sentralt barnehagepedagogikken (Bae, 2018). For oss som lar oss lede av barna inn i deres lekeunivers og griper enhver mulighet til dette, er det ikke til å komme fra at det vil gå på bekostning av voksendialoger. Med tanke på at barndommen utspiller seg i barnehagen i større grad enn tidligere, vil vi argumentere for at denne prioriteringen bør ansees som et åpenbart kvalitetstegn.
Perspektivulikheten forsterkes
Valget vi har tatt om å være tett på barna, er et valg som styrker kvaliteten på tilbudet, og vår faglige forankring bunner i at barns rett til medvirkning realiseres når vi legger til rette for et innhold som gir mening og opplevelse av sammenheng for dem. Leken er barns foretrukne aktivitet og derfor også en kjerneaktivitet i vår virksomhet. Dette kan skape noen dilemmaer. Mange lekende barn i et foranderlig lekemiljø med mye lyd, bevegelse og kroppslig utfoldelse kan fremstå voldsomt for foreldrene. Vitale, kroppslige og aktivt lekende barn er en viktig indikator for barns trivsel i barnehagen, men i et foreldreperspektiv kan det tolkes som uorganisert, kaotisk og «upedagogisk». En ansatt i full lek med barna klokken fire på ettermiddagen er ikke en ansatt som ikke ønsker å prioritere foreldrekontakten. Det er en ansatt som gjør en faglig vurdering av behovet for å være tilstedeværende i barnas lek. Denne perspektivulikheten på kvalitet mener vi forsterkes gjennom foreldreundersøkelsen fordi spørsmålene som stilles, er for unyanserte.Det er rett og slett ikke mulig for en barnehage som genuint er opptatt av barna og deres væren og gjøren gjennom hverdagen, å tilfredsstille foreldrene slik de skal vurdere kvaliteten gjennom spørsmålene i brukerundersøkelsen fra Udir. Vi må gjøre urimelige prioriteringer hver dag, og for oss har det vært helt ufravikelig at det er barna som først og fremst må få vår fulle oppmerksomhet og tilstedeværelse. Bemanningen er rett og slett for dårlig til at vi klarer å møte hver og én forelder slik vi burde og som de fortjener. De aller fleste barnehager gjør så godt de kan, men bemanningen begrenser mulighetene – med mindre man ikke overlater barna til seg selv i enkelte situasjoner. Dette er krevende vurderinger, og vi mener kvaliteten står på spill om man velger det voksensentrerte alternativet.
Rangering med bismak
Det kan være vanskelig å finne logikk i hva slags formål undersøkelsen tjener, og vi mener at det finnes mange andre og mer konstruktive og gode måter å sikre foreldrenes stemmer og tilbakemeldinger på. Vi undrer oss over hva godt som kommer ut av at lokalavisen publiserer oversikt over de «beste» barnehagene i lokalmiljøet. I lokalavisa vår 16. februar i år var overskriften følgende: På utkikk etter barnehage til høsten? Her er foreldrenes dom fra fjoråret. Videre lister opp de barnehagene med høyest rangering. Joda, både lokalavisa og Private Barnehagers Landsforbund er opptatt av å løfte frem at resultatene for det meste er gode, og at private barnehager kommer godt ut av det, men samtidig forutsetter kvalifisering til deres kåring av «Norges beste barnehage» høy score på foreldreundersøkelsen.Er det gitt at barnehager med lav score ikke kan være blant Norges beste? Og, forresten, hva er lav score? Skal du skamme deg over 4,5 i total tilfredshet når barnehager med score fra 4,8 og opp mot 5,0 presenteres som de beste barnehagene? Og hva med de barnehagene med score under 4,0? Er det bunnsjiktet i Norge? Det er jammen ikke lett å si. Vi kan sammenligne det med et kartleggingsverktøy der barns ferdigheter måles og vurderes, og man sitter igjen med en meget unyansert vurdering av hva et barn mestrer eller ikke mestrer. Brukerundersøkelsen kan på samme måte være med på å bygge oppunder et unyansert «bra, medium eller dårlig stempel» av norske barnehager. Det gir en skikkelig bismak at barnehagene skal settes opp mot hverandre på denne måten, og vi undrer oss over om dette er en rangering som barnehagene virkelig trenger. Vi strever med å rekruttere og beholde barnehagelærere, og vi jobber så hardt for å heve barnehagens status og synliggjøre vår sterke yrkesstolthet.
Foreldrenes dilemma
Rådgiver i «For velferdsstaten» og barnehagemamma Elin Myrekrok Skrede skriver i en kronikk med tittelen Ubrukelige foreldreundersøkelser at problemet ved å svare ut disse er at det ikke er de ansatte som er problemet, men rammene de ansatte må jobbe innenfor (Skrede, 2023). En konsekvens av den altfor dårlige bemanningen er at det skapes en rekke følgefeil som gjør at mange foreldre glatt kunne ha gitt barnehagen stryk på en flere av spørsmålene i foreldreundersøkelsen – til tross for at de ansatte gjør en strålende jobb (Skrede, 2023). Foreldrene står altså overfor et dilemma når det kommer til å svare på undersøkelsen: Skal de være «snille» med de ansatte fordi de gjør sitt aller beste innenfor de rammene som ligger til grunn, eller skal de synliggjøre konsekvensene rammene får, i sin besvarelse? Dette setter foreldrene i en urimelig situasjon.Utvidede samtaler og flere møteplasser
Stresset med forberedelser til brukerundersøkelsen i foreldre- gruppa er med oss hele året. Refleksjonene våre handler om: Hvordan har vi gjennom året synliggjort begreper fra undersøkelsen på en slik måte at foreldrene virkelig ser og forstår hvordan vi jobber med medvirkning, relasjoner, trivsel, lekemiljøer, informasjon og andre punkter fra undersøkelsen? Vi sikrer at vi i bred forstand har gjort rede for begrepene i undersøkelsen hele året igjennom: på foreldresamtaler, med pedagogisk dokumentasjon, på styrermøter, SU-møter og personalmøter. Det er et kjør uten like for at foreldregruppen skal ha de beste forutsetningene for å svare på best mulig måte.Vi slår et slag for en utvidet foreldresamtale noen ganger i året, hvor man sammen med den enkelte familien reflekterer over barnehagetilbudet, pedagogiske prioriteringer og valg og enkeltbarnets trivsel, og vi slår et slag for felles møteplasser hvor vi virkelig blir kjent med hverandre og etablerer gode relasjoner. Systematisk pedagogisk dokumentasjon er også en måte å synliggjøre vårt arbeid og sammenhengene mellom styringsdokumenter, teori og praksis på. Det er selvfølgelig også viktig å etterstrebe god foreldrekontakt i hverdagen; det må ikke være noen tvil om det.
Kan skape usikkerhet og demotiverte ansatte
Dette innlegget kan leses som en anklagelse og et forsvar, og det kan kanskje virke som om vi ikke er mottakelige for kritiske blikk på vår egen praksis. Det er ikke realiteten. Vi er virkelig opptatt av det kritiske blikket og konstruktive refleksjoner rundt vårt arbeid. Barna og de foresatte fortjener at vi jobber mot den aller beste praksisen. Men undersøkelsen kan bidra til å skape en usikkerhet og gjøre ansatte demotiverte fremfor at vi ser på den som konstruktive innspill til den erfarte opplevelsen av barnehagekvaliteten. Undersøkelsen kan også skape en uheldig situasjon for de barnehagene som ikke får de høyeste scorene, men som ikke nødvendigvis er en «dårligere» barnehage for barna. Vi kan ikke ha en undersøkelse som skal «måle» kvalitet og foreldretilfredshet, hvor punkter som er styrt av rammebetingelser får stor plass gjennom undersøkelsen. Det er dessverre slik at barnehagene ikke alltid rår over punkter som bemanningsnorm, utearealer, barnehagens lokaler og renholdstjenester.Barnehagene trenger bedre rammebetingelser for å jobbe systematisk for å kunne ivareta alle barn og foreldre slik mandatet vårt tilsier. Det er vi usikre på om foreldreundersøkelsen bidrar positivt til.
Referanser
Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Fagbokforlaget.Skrede, M.E. (2023, 18. desember). Ubrukelige foreldreundersøkelser. https://www.altinget.no/artikkel/elin-myrekrok-skrede-ubrukelige-foreldreundersoekelser
Udir (2024, 30. januar). Foreldreundersøkelsen i barnehage. https://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/foreldreundersokelsen-i-barnehage/
