Hver mandag har jeg, Gine, bevegelsesleker i
små grupper med ettåringene. Denne mandagen
ville jeg lage tidsforløpsfilmer av de
forskjellige dansene vi ofte danser i disse gruppene.
Jeg tenkte at dette kunne være god dokumentasjon
til foreldrene, og planla å henge det opp i gangen om
ettermiddagen, men jeg hadde ikke trodd at barna
kom til å forstå at det var dem selv som dukket opp på
nettbrettet, for filmen i tidsforløpet går så fort! Nettbrettet
ble hengt i et stativ så alle kunne følge med på
skjermen. Vi satte på musikk og beveget oss etter den.
Da sangen var over, gikk jeg for å sjekke om det hadde
blitt film av prestasjonen vår, før jeg satte på neste
sang. Etter et par sanger ble barna oppmerksom på
at det var en morsom og rask film som rullet på nettbrettet
etter hver sang. De lo høyt, pekte på skjermen
og ropte ut navnene sine. Etter neste sang løp de bort
til nettbrettet og ventet i spenning på filmen vi nettopp
hadde laget. De ønsket å gjøre dette mange ganger
og lo høyt hver gang.
Vil utfordre negative holdninger
Vi som er voksne, kan lett undervurdere barnas kompetanse og glemme at dagens barn vokser opp i en digitalisert verden. Dette må vi være spesielt obs på i barnehagens digitale praksis, for barn har ofte en mye mer intuitiv tilnærming til de digitale verktøyene – de har hatt disse med seg hele livet, men det har ikke vi.
Vi vil utfordre meninger om at skjermbruk er skadelig for barna, fordi vi observerer mye positivt i samspillet når ansatte er aktive og deltakende i gode tilrettelagte digitale aktiviteter. Negative holdninger til skjerm blir ofte fremstilt veldig svart–hvitt, som at all skjermbruk hindrer barn i å være fysisk aktive, lekende og utforskende. Vårt arbeid i barnehagen har tatt utgangspunkt i rammeplanens føringer om digital praksis som en av barnehagens mange arbeidsmåter, hvor den ansatte skal være aktiv sammen med barna (Kunnskapsdepartementet, 2017).
5 tips for å utvikle profesjonsfaglige digitale praksiser med de yngste barna:
- Ikke undervurder hva barna kan. Selv små barn kan og lærer raskt ulike strategier på for eksempel et nettbrett.
- Ikke undervurder hva du selv kan få til. Tenk heller: Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.
- Når dere har planlagte aktiviteter, sørg for at den som har aktiviteten med barna, ikke blir forstyrret. En dør som åpnes, kan være nok til å forstyrre barna i det de holder på med.
- Velg hvilke barn du har med i hvilken smågruppe med omhu; ofte er det lurt å ha med barn med ulike erfaringer, enten det er forming, motorisk lek, klosser eller noe annet. Tenk også på hvilke barn som kan samarbeide med hvem, og hvor mange barn et enkeltbarn klarer å samarbeide med. For noen er dette kanskje maks ett barn, mens andre klarer flere. Eventuelt kan dere åpne opp for at venner kan velge hverandre, og ikke bare at ansatte setter barnegruppene sammen.
- Bruk gjerne pedagogisk dokumentasjon sammen med en implementeringsplan for å utvikle nye og digitale praksiser.
Forankring i samfunnsmandatet
I rammeplanen beskrives digitale aktiviteter som en mulighet for at barna erfarer lekende, kreative og lærende prosesser i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 44). Derfor trengs det kunnskapsrike og reflekterte barnehageansatte som bidrar og utvikler den digitale praksisen. I vårt partnerskap har vi vært opptatt av å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse, forankret i barnehagens mandat. For at personalet skal kunne oppfylle samfunnsmandatet, må de ha kunnskap om ulike digitale verktøy – og de må øve. I tillegg må det etableres og utvikles en etisk forståelse for hvorfor, når og hvordan teknologi og digitale verktøy skal brukes, både hos de ansatte og i bruken sammen med barna. Digital dømmekraft blir et viktig fundament å bygge arbeidet på.Alle avdelingene i Siggerud Gård barnehage har vært aktive i kompetanseutviklingsarbeidet, men i denne artikkelen besøker vi én av avdelingene, som består av de yngste barna, fordi det ofte er større usikkerhet knyttet til de yngste og skjermbruk. Vi håper vår erfaringsdeling kan inspirere flere småbarnsavdelinger til å arbeide med å utvikle digitale praksiser for og sammen med de yngste barna.
Arbeidet har vært delt opp i ulike faser. Vi har benyttet oss av SØT-modellen, som står for: S for nåværende situasjon, Ø for ønsket situasjon og T for tiltak. Modellen er utviklet av Hartviksen og Kversøy (2008, del 1). Ved at deltakerne selv kommer fram til hva som er ønsket situasjon, kan dette være en måte å øke motivasjon og mestring i arbeidet på. Til et møte skulle de ansatte lage et utkast til en implementeringsplan (Ø i modellen). Planen ble diskutert og videre bearbeidet i fellesskap sammen med tiltak (T i modellen). I praksisfortellingen innledningsvis gjennomførte barne- og ungdomsarbeider Gine en planlagt digital aktivitet på en småbarnsavdeling med dansing og en tidsforløpsfilm. Hun ønsket å sette i gang en dans ved å bruke tidsforløp på nettbrettet – et verktøy vi hadde øvd på i en workshop tidligere i prosjektet.
Til stede med alle sansene
Vi har brukt pedagogisk dokumentasjon aktivt for å synliggjøre både barnas og de ansattes ideer, slik at vi kan reflektere, forstå ulikheter i måter å tenke på, finne ut hvordan vi kan dra nytte av dem, og utforske sammen. Når barna skal inn i en aktivitet, er det viktig at den ansatte forbereder rommet med de materialene som trengs, og hvordan dette skal presenteres for barna. Hvilken oppgave skal vi gi til barna når de er i aktiviteten, og hva skal vi se etter når vi observerer?Det er viktig at vi ansatte er til stede med alle våre sanser og er delaktige i barnas utforskning. Etter aktiviteten, når ansatte og barn skal ut av aktiviteten, må det settes av tid til å reflektere, både sammen med barna på deres nivå og mellom ansatte, for å finne ut hva vi skal ta med oss videre i arbeidet, hva som må endres, eller hva som bør gjøres igjen – veien videre i prosjektet.
Det er flere mål med den pedagogiske dokumentasjonen. Vi ønsker å skape og utvikle bevegelige praksiser, synliggjøre læringsprosessen hos barnet og de ansatte og tydeliggjøre barnets læring for dem selv, personalet og foreldre. Vi vil styrke barnets selvfølelse og selvtillit, slik at dokumentasjonen blir et verktøy for forandrings- og utviklingsarbeid i det pedagogiske arbeidet samt et grunnlag for diskusjoner og refleksjoner
En pedagogisk dokumentasjonsspiral
I Siggerud gård barnehage praktiserer vi metoden inn i og ut av aktivitet og rom. Det betyr at vi forbereder barna godt når de skal inn i rommet og aktiviteten, slik at de vet hva som skal skje. Når de er der, er den ansatte inspirerende og deltakende og støtter barna i hvordan de kan se materialets muligheter i sin utforskning. Når barna skal ut av rommet og aktiviteten, er den ansatte sammen med dem og sørger for at materialet blir satt på plass og sortert, slik at miljøet er klart for nye oppdagelser og utfordringer.Å lytte til barnas erfaringer
Praksisfortelling som utgangspunkt for pedagogisk dokumentasjon kan være et godt sted å starte for å reflektere over digital praksis. Birkeland skriver at en praksisfortelling handler om bestemte situasjoner i barnehagen, hvor interaksjonen mellom de som deltar, fortelles detaljert og personlig (Birkeland, 1998, s. 15). Dette kan være fortellinger fra både barn og personalet og kan brukes i vurderingsarbeidet. De ansatte skal lytte til barnas erfaringer, og denne informasjonen bør stå sentralt i de videre refleksjonene. Kolle med flere har en utvidende tilnærming til ulike dokumentasjoner fra hverdagen og hvordan refleksjon over disse kan åpne opp for en bevegelig praksis (Kolle et al., 2017). Dette kan representere det de beskriver som pedagogisk dokumentasjonsspiral. Her skal prosessen forekomme i en spiral med «observasjon, dokumentasjon, tolkning, nye tanker og tolkninger, nye prosjekter» (Kolle et al., 2017, s. 98–99).Som et eksempel på det å gå ut av aktiviteten valgte en ansatt å dokumentere barnas ansiktsuttrykk ved å ta skjermbilder av dem. Dette ga nye impulser til undring og refleksjon og inspirerte til videre utvikling av det pedagogiske innholdet. Det er interessant å jobbe med og utforske hvordan vi kan bruke digitale verktøy til å bli en av barnehagens mange ulike arbeidsmåter, hvor barn er aktive, kreative og skapende deltakere i bruken av nettbrett og lignende. For at digitale verktøy skal inngå i en praksis i tråd med rammeplanen, er vår erfaring at personalet må ha en klar plan for hvordan aktiviteten skal være, og hva vi skal ha oppmerksomhet på – og lære av det. Man kan bruke digitale verktøy til noe aktivt og positivt, men det krever en profesjonalitet og tilstedeværelse hos oss ansatte. Barna er produsenter, ikke konsumenter, sier vi ofte i Siggerud Gård barnehage.
Noter:
1 Gjennom ReKomp (Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling).
Referanser
Birkeland, L. (1998). Pedagogiske erobringer. Pedagogisk Forum.Hartviksen, M. & Kversøy, K.S. (2008). Samarbeid og Konflikt – to sider av samme sak. Fagbokforlaget. Kolle, T. Larsen, A.S. & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser (2. utg.). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/con tentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/ rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf
Kunnskapsdepartementet (2021). Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring (FOR-2021-01-26-230). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/ 2021-01-26-230
