EN UTØMMELIG KILDE TIL LEK OG UNDRING

Digitaliseringen av samfunnet skjer i et forrykende tempo, og dens innvirkning er merkbar i alle aspekter av våre liv, fra arbeidslivet til fritida og ikke minst i utdanningssystemet. Barnehagen, som det første steget i utdanningsløpet, er forpliktet til å forberede barn på en digital fremtid. Dette mandatet innebærer å utstyre barna med digitale ferdigheter og kunnskap samt å sikre at de utvikler en sunn og balansert forståelse av digital etikk og personvern (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ifølge et notat fra skjermbruksutvalget (Regjeringen, 2023) har barnehagene fortsatt et stykke å gå for å nå rammeplanens mål om en fullverdig digital praksis.

Kommunikasjon og samhandling

Til daglig omgir vi oss med ulike digitale verktøy og systemer som er utformet for å gjøre hverdagen vår lettere. I barnehagesammenheng er det nå vanlig at avdelinger og baser er utstyrt med kraftige smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner for å kunne samhandle med foresatte, øvrig personale og tjenester utenfor sektoren. I en spørreundersøkelse fra 2022 viser det seg at 9 av 10 barnehager bruker digitale verktøy enten daglig eller ukentlig til å kommunisere med foresatte (Utdanningsdirektoratet, 2022). Vigilo og MyKid er gode eksempler på slike verktøy.

Personalets kunnskap og kompetanse om digital praksis er ikke bare en fordel med tanke på system, kommunikasjon og dokumentasjon, men også en nødvendighet for å sikre at barna får en barndom som er fylt med lek, utforskning og undring, samtidig som den er inkluderende og fremtidsrettet.

En iPad har ikke nytteverdi i seg selv

Personalet må ha forståelse for hvordan digitale verktøy kan integreres på en måte som først og fremst fremmer barnas naturlige nysgjerrighet og lyst til å leke og utforske. Gjennom kompetent bruk av teknologi kan de skape en pedagogisk praksis som inviterer barna til å undre seg over verden rundt dem, stille spørsmål og oppdage svar på egen hånd. Dette legger grunnlaget for en inkluderende og fremtidsrettet oppvekst hvor barna utvikler viktige digitale ferdigheter, samtidig som de bevarer og utvikler sin iboende kreativitet og oppdagelsesglede (Skagen & Valøen, 2022).

Det er ikke tilstrekkelig med en overfladisk forståelse av digitale verktøy; de ansatte må ha større innsikt i hvordan disse verktøyene brukes på en måte som engasjerer og utfordrer barna. En iPad i seg selv har ingen nytteverdi uten at den settes inn i en pedagogisk kontekst. All utdanning som er relevant, inkluderende og fremtidsrettet, tar hensyn til at barn i dag vokser opp i en digital verden. Derfor må digitale ferdigheter og forståelse innlemmes i læringsprosessen fra tidlig alder for å speile det samfunnet barna vil vokse opp i og være aktive deltakere i (Bølgan, 2018). Dette kan igjen styrke barnehagens evne til å oppfylle sitt samfunnsmandat og gi barna de beste forutsetningene for å lykkes i en stadig mer digital verden.

Livslang læring i en digital verden

Ved å investere i personalets grunnleggende digitale kompetanse blir barnehagen bedre rustet til å oppfylle sitt samfunnsmandat om å gi alle barn like muligheter til lek, læring og utvikling, uavhengig av deres bakgrunn (Jæger et al., 2019). Dette mandatet inkluderer å forberede barna på en verden hvor digitale ferdigheter er essensielle. Kompetent personale kan veilede barna i å bruke slik teknologi på en ansvarlig, kritisk og kreativ måte, noe som er avgjørende for deres fremtidige suksess i skole, arbeidsliv og samfunn. Dette bidrar igjen til å bygge et bredere grunnlag for livslang læring og tilpasning i en verden der teknologi spiller en stadig større rolle.

Digitalisering er en drivkraft for samfunnsendring og innovasjon. Barnehagen spiller en viktig rolle i å legge grunnlaget for barns digitale kompetanse. De må få tilgang til digitale verktøy og lære seg grunnleggende digitale ferdigheter på en måte som er tilpasset deres alder og utviklingsnivå. Barnehagen må også bidra til at barna utvikler en bevissthet om hvordan digitale verktøy kan brukes på en ansvarlig og etisk måte (Bergsjø et al., 2020). I dag står vi overfor en digital omveltning i samfunnet med kunstig intelligens (KI). Dette har allerede berørt flere nivåer i utdanningsforløpet. Barnehagen står også for tur, og skal vi henge med, må vi allerede nå starte en omfattende kompetanseheving for sektoren. Kunstig intelligens kan ikke bare effektivisere mange administrative og pedagogiske prosesser, men også berike barnas læringsopplevelser. Dette kan skape et mer dynamisk, støttende og innovativt miljø som fremmer pedagogens og barnas trivsel og utvikling, og kan gjøre barnehagen til en enda mer inkluderende og fremtidsrettet arena for læring og vekst (Kunnskapsdepartementet, 2023).

Bli en del av de daglige rutinene

Et av de mest grunnleggende aspektene ved integreringen av digitale verktøy i barnehagen er å ha en pedagogisk tilnærming. Det handler om å velge og bruke digitale verktøy med barnas læring og utvikling for øye. Aktiviteter og utfordringer må tilrettelegges slik at de fremmer nysgjerrighet, kreativitet og problemløsning. Pedagoger må være bevisst på å velge digitale verktøy som er egnet for barnas alder og utviklingsnivå, og som støtter opp under barnehagens mål om å fremme helhetlig læring (Dardanou et al., 2021).

Digitalitet i barnehagen handler ikke om å erstatte tradisjonelle pedagogiske verktøy med digitale alternativer, men heller om å supplere og berike den eksisterende praksisen. For eksempel kan digitale verktøy brukes til å støtte språkutvikling gjennom interaktive historiefortellingsspill eller til å utforske koding gjennom enkle kodeverktøy som Bee-Bot (Skagen & Valøen, 2022). De digitale aktivitetene må bli en naturlig del av de daglige rutinene og tilpasses barnas individuelle behov og interesser.

Digitale luper og inspeksjonskameraer

Implementeringen av digitale verktøy i barnehagen bør være praktisk og meningsfull. Det er viktig å skape varierte og utforskende læringsmiljøer som også inkluderer digitale ressurser. En fleksibel og tilpasset tilnærming gir barna mulighet til å utforske og lære på sine egne premisser. Et eksempel kan være å introdusere barna for kreative verktøy som lar dem utforske natur og kreativitet på nye måter.

Gjennom å bruke digitale luper og inspeksjonskameraer, eller animasjonsverktøy, kan barna utforske på nye måter og dermed gis enda flere muligheter til å forstå verden rundt seg. På denne måten kan digitale verktøy åpne opp for nye muligheter for å møte barns nysgjerrighet, kreativ utfoldelse og læring i barnehagen (Skagen & Valøen, 2022).

Involver foreldregruppa

Foreldresamarbeidet er viktig. Barnehagen bør kommunisere med foreldrene om bruken av digitale verktøy og gi ressurser og støtte for å fremme digital kompetanse både i barnehagen og hjemme. De kan være en ressurs i arbeidet og bør involveres (Skagen & Valøen, 2022).

For eksempel kan foreldrene involveres i barnehagens årlige prosjektarbeid. I tillegg til å gi innblikk i den pedagogiske praksisen kan også barnehagen benytte den kompetansen som finnes i foreldregruppa. Skaper vi en kultur der foreldrene får informasjon, utveksler erfaringer og får tips og råd fra barnehagen og hverandre, bedres vilkårene for barns digitale utvikling.

Vi må være i takt med samtida

Barnehagen bør kontinuerlig evaluere og tilpasse sin tilnærming til bruk av digitale verktøy basert på barnas interesser, behov og utvikling. Da må barnas bruk av verktøyene observeres, personalet må reflektere over praksis og gjøre nødvendige justeringer over tid. Tilbakemeldinger fra barna, foreldrene og personalet bør tas i betraktning for å forbedre og videreutvikle den digitale praksisen. Samtidig er det viktig å sørge for å opprettholde kompetansehevingen og kunnskapsdeling i personalgruppa for å lykkes over tid. Samfunnet er i stadig endring, og det fordrer at personalet er i takt med samtida.

Digitalitet i barnehagen er ikke bare et valg, men inngår i et samfunnsmandat for å forberede barna på en digital fremtid. Med en helhetlig tilnærming til bruk av digitale verktøy kan de ansatte støtte barns læring og utvikling på en meningsfull måte.

Lydhør for kritiske innvendinger

Vi må tørre å møte det nye og ukjente med åpent sinn og leken nysgjerrighet. Kravet om å integrere digital teknologi i barnehagen er for lengst nedfestet i sektorens styringsdokumenter. Vårt overordnede mål er å ønske denne teknologien velkommen på en kreativ og ikke-passiviserende måte og med en bærekraftig pedagogisk forankring i bunnen. Likevel lytter vi alltid til skeptikerne. Kritisk tenkning handler i bunn og grunn om å analysere argumenter, identifisere feilslutninger og vurdere gyldigheten av påstander. Dette er en avgjørende ferdighet for å kunne lansere, videreutvikle og kvalitetssikre digital teknologi i barnehagen.

Ved å lytte til bekymrede foreldre, studere forskningsartikler, se utover det åpenbare og utforske alternative løsninger blir det enklere å introdusere nye tiltak. Å tenke kritisk gir også rom for kreativitet og innovasjon ved å utfordre etablerte paradigmer og tenkemåter (Skagen & Valøen, 2022). Det inkluderer også en refleksjon over etiske spørsmål. Hvordan påvirker våre handlinger andre? Hvilke verdier styrer våre valg? Husk at en balansert tilnærming og god kommunikasjon er avgjørende for å innføre endringer smidig og med minst mulig motstand.

Fra tastaturskrekk til kreativ lek

Ansatte uten teknisk innsikt kan være nøkkelpersoner for å utvikle den digitale praksisen; teknologibruk handler ikke bare om tekniske ferdigheter, men også om pedagogiske antakelser og tilrettelegging. Disse ansatte kan vurdere hvordan teknologi kan støtte ulike læringsstiler, fremme kreativitet og engasjement og tilpasse bruken til barnas behov. Husk at digital teknologi i barnehagen ikke bare handler om å mestre verktøyene, men også om å skape meningsfulle læringsopplevelser og tilrettelegge for kreativ lek for barna. Den digitale brukervennligheten er med tida blitt svært god og intuitiv. De fleste barnehageansatte besitter i dag en smarttelefon, og mange mestrer også tilkoblingsrutiner opp mot enheter som bluetooth-høyttalere, trådløse ørepropper og andre bluetooth-tjenester. Da har man i utgangspunktet en grunnkompetanse som er avgjørende i omgangen med de fleste digitale verktøy du vil komme til å anvende i en barnehage. For noen år siden ble uttrykket tastaturskrekk lansert. I dag er teknologien tilpasset et tverrsnitt av brukere, og du vil neppe oppleve å begå uopprettelige feil. La alltid pedagogikken være fremst i synsfeltet, og støtt deg heller til kolleger med større digital kompetanse dersom du (mot formodning) sitter fast i den tekniske hengemyra

Referanser:

Bergsjø, L., Eilifsen, M., Tønnesen, T. & Vik, L.G. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Universitetsforlaget.

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen: nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M.S. & Simensen, E.D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.

Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse, A.-H.L. (red.) (2019). Digitale barnehagepraksiser: teknologier, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017, 1. august). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2017-04-24-487?q=rammeplan%20for%20 barnehagen

Kunnskapsdepartementet. (2023). Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur- i-barnehage-og-skole/id2972254/?ch=5

Regjeringen. (2023, 11. desember). Konsekvenser av skjermbruk for de yngste barna (0 til 5 år). https:// files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/ 546/2023/12/Konsekvenser-av-skjermbruk-forde- yngste-barna-endelig_.pdf

Skagen, S.E. & Valøen, G. (2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen (1. utg.). Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2022, 27. oktober). Utdanningsspeilet 2022. https://www.udir.no/tall-og-forskning/ publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet- 2022/