Livet i barnehagen skaper vaner og preger barna
på flere måter. Dette er selvsagt, for barna er i en
formbar fase av livet. I rammeplanen står det at
den «digitale
praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet
og læring» (Kunnskapsdepartementet,
2017). Viktig og fornuftig! Det vektes også at personalet
skal reflektere kritisk over bruken av digitale
duppedingser – disse skal altså ikke flyte fritt.
Men la det ikke være noen tvil: Digitale verktøy
har sin udiskutable plass i barnehagens pedagogiske
praksis, og de er kraftfulle for barns utvikling.
Kan det likevel tenkes at det er for sterkt vanedannende
og gir negative konsekvenser for barna? Jeg
har besøkt og deltatt i barns lek og læring i mange
barnehager.
Hovedinntrykket mitt er at personalet
har et reflektert forhold til digitale hjelpemidler, og
det flyter på ingen måte over av nettbrett og kameraer.
Tvert imot. Digitale verktøy kan representere
store utgifter, og det kan derfor være en underdekning
i forhold til det reelle behovet.
Begrensede sanseinntrykk
Inkluderer vi hjemmetida, vil nok bildet av barns digitale påvirkning endres. Noen barn bruker i NATUR SOM MOTVEKT Barna skal mestre en høyteknologisk tidsalder, men glemmer vi at naturen er livsgrunnlaget vårt når vi gripes av den digitale revolusjonen? overkant mye tid på døde og kalde skjermer. En hovedbekymring hos meg er at skjermer kan bidra til å forsterke fremmedgjøring til naturen blant barn og unge. Dersom vi antar at skjermtida øker med alderen inn i skoleperioden, omsluttes fremtidas voksne av en virkelighet med svært begrensede sanseinntrykk og opplevelser i variert og levende natur avtar. Biller, skog og fuktig mose blir i verste fall noe vi opplever som ekkelt og skummelt.Dit vil vi ikke, og det er en situasjon som foreldre og andre med ansvar for barns læring og utvikling må motvirke. Fremtidsbildet understreker også betydningen av at digitale verktøy «skal brukes med omhu», slik det står i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Jeg mener at barnehagen bør gjøre to ting.
Et enestående mikroperspektiv
Barnehagen bør fortsette med å vektlegge utetid hver dag og prioritere lek og opplevelser i naturen for alle barn. Naturen er utrolig variert og gir et hav av sanseopplevelser som kan prege barn for livet. Ekte opplevelser! Som voksne må vi noen ganger minne oss på hvor fascinerende skrukketroll og snegler kan være, og virkelig la oss «bade» i synsinntrykk og lukt fra løvetann og stankstorkenebb.Dersom vi prioriterer tid til å oppdage smådyr og blomster sammen med barna, er det uunngåelig å merke hvor grenseløst ivrige de kan bli. Barnas enestående mikroperspektiv på det som vokser og bor foran skotuppen, utløser kaskader av undring og artige tankerekker. Å legge til rette for barns naturopplevelser mener jeg er en kjerneoppgave for alle ansatte i barnehagen. Slike rikholdige erfaringer står i sterk kontrast til stillesitting og sansefattig, digital dop.
Vi må kjøre med bremsene på
Hele personalet bør inviteres til en god og kritisk refleksjon over bruken av digitale verktøy i barnehagen, selv om de ressursmessige mulighetene for innkjøp og opplæringstilbud nok kan variere. Det er uheldig. Barn har ulike digitale erfaringer, og ved at barnehagen legger til rette for pedagogisk bruk av digitale verktøy, vil slike forskjeller kunne jevnes ut. Argumentene for å støtte barns digitale utvikling i barnehagen er åpenbare, men kanskje en skal «kjøre med bremsene på»? En gradvis innføring vil være hensiktsmessig, slik at man kan prioritere å introdusere barna for varierte inntrykk og stimulere ulike uttrykksformer både inne og ute. Naturen er grenseløs på inntrykk og har en ubeskrivelig evne til å forløse uttrykk.Vi som er genuint interessert i barn og barndom, har store muligheter til å forsterke barns magiske møter med maur og makk. Det starter i dag. Det starter der barna er.
Referanse
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/laring- og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/
