Det kommer stadig flere utdanningspolitiske
føringer og krav til barnehagens digitale
praksis, som blant annet er konkretisert og
tydeliggjort i rammeplanen og stortingsmeldinger.
Anbefalingene fra Helsedirektoratet sier at skjermbruken
for de yngste barna bør begrenses til et minimum
(Helsedirektoratet, 2022). Bekymringen
rundt de negative effektene skjerm har på menneskehjernen,
har de siste årene økt og skapt mye
diskusjon og offentlig debatt. Samtidig påpeker
FHI i en fersk rapport at vi har for svake resultater
i forskning om hvordan skjerm påvirker barn, eller
om det er sammenheng mellom skjermbruk og
barns emosjonelle og kognitive utvikling (Vist et
al., 2024). Barnehagene skal forholde seg til Helsedirektoratets
anbefalinger, men på den andre siden
skal barnehagene også forholde seg til styringsdokumentene
– slik som rammeplanen (Kunnskapsdepartementet,
2017) og nasjonal barnehagestrategi
mot 2030 (Kunnskapsdepartementet, 2023).
Et omdiskutert tema
Den digitale praksisen er i rammeplanen overordnet fagområdene, og det kan derfor tolkes som at den digitale praksisen skal inngå i alle fagområder hvor det vurderes å være faglig relevant. Videre spesifiseres det i rammeplanen at personalet skal utforske en kreativ og skapende bruk av digitale verktøy med barna som medvirkende aktører (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det står også at barnehagen skal gjenspeile samfunnet barnet vokser opp i. 93,8 prosent av alle barn går i barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2024), og blant barna i alderen 1–5 år har 16 prosent sitt eget nettbrett og 30 prosent tilgang på nettbrett i hjemmet. Økningen i bruk og tilgang har økt stabilt de siste årene (Medietilsynet, 2022). Det er derfor grunn til å hevde at digitale verktøy har en naturlig plass også i barnehagen – barna kjenner tross alt ikke til en verden før digitale verktøy. Dette, blant annet, danner grunnlaget for at temaet om digitale verktøy i barnehagen er så omdiskutert.Men er det egentlig slik at de stadig nye utdanningspolitiske føringene for digital praksis i barnehagen er motstridende til Helsedirektoratets anbefalinger om å begrense skjermbruk? Å ta i bruk digitale verktøy er ikke ensbetydende med å bruke skjerm, og det er dessuten et viktig poeng å nyansere mellom aktiv og passiv skjermbruk, men hvordan kan barnehagen skape rammer for kreativ bruk av digitale verktøy med barna som medvirkende aktører?
Mer mangfold enn noensinne
I tillegg til å legge føringer for digital praksis presenterer rammeplanen også krav til en rekke andre forhold. Barna skal blant annet erfare empati og videreutvikle egen empati, de skal få støtte til å håndtere og mestre motgang og bli kjent med både egne og andres følelsesuttrykk. Barnehagen skal fremme mangfold og nysgjerrighet over likheter og ulikheter mellom mennesker og hvordan vi kan lære av hverandre. Barnehagen skal også ivareta barns behov for omsorg, rett til medvirkning og fremme danning, vennskap og fellesskap (Kunnskapsdepartementet, 2017). Utover dette har barnehagen et sosialpedagogisk mandat som sikter på å utjevne sosiale forskjeller og skape rammer for inkluderende fellesskap.Barn i dagens barnehager er mer mangfoldige enn noensinne før; et eksempel på dette er det språklige mangfoldet. Noen barn er enspråklige, og noen er flerspråklige. Noen av de flerspråklige barna mestrer begge språkene like godt, noen mestrer sitt morsmål bedre enn norskspråket, mens andre ikke har et verbalspråk i det hele tatt. Barnehagen skal sørge for at barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språk til å kommunisere tanker og uttrykke følelser (Kunnskapsdepartementet 2017). I min egen masterstudie undersøkte jeg hvordan digitale verktøy kan bistå barna i å kommunisere det de tenker, føler og oppfatter, uten at det stiller krav til et bestemt ordforråd (Eltervåg, 2023). Der fant jeg at digitale verktøy kan skape ramme for en språklig universell plattform de aller fleste barna kan mestre å kommunisere gjennom – helt uavhengig av kognitive eller norskspråklige ferdigheter.
Tretten treåringer og mange inntrykk
La meg gi et praksiseksempel fra dette barnehageåret som kan være et bidrag i diskusjonen:Jeg er ny som pedagogisk leder i en barnehage jeg aldri har jobbet i før. Avdelingen består av meg selv, en annen pedagogisk leder, en fagarbeider og en assistent. Ansvarsfordelingen gjør at barnegruppa jeg får ansvar for, består av 13 forventningsfulle små treåringer. Med meg har jeg assistenten som nærmeste støttespiller. Sammen skal vi to klare det nærmest umulige: å strekke til, slik at alle barna føler seg like mye verdt, like mye sett og like mye ivaretatt. Utfordringen er stor, men belønningen for arbeidet vi to legger ned, er høy. De aller fleste av barna kommer over fra liten avdeling og kjenner hverandre fra før. Noen har gode venner, andre har tilsynelatende ingen nære vennskap. Overgangen fra liten til stor avdeling er svær for disse barna. De har nettopp gått fra å være eldst på en avdeling med færre barn, flere ansatte og helt andre typer lokaler. Nå er de plutselig minst igjen på en avdeling med dobbelt så mange barn og likevel ikke flere ansatte per barn. Noen bruker bleier ennå, og noen er helt uhellfrie. Noen har et tydelig verbalt og nonverbalt språk, andre ikke. Noen snakker åpenlyst om alt de tenker, føler og kjenner på, mens andre forsvinner inn i seg selv og stenger verden ute når det utfordrer litt. Denne overgangen ville vært kaotisk for de fleste av oss. Den yngste har i starten av barnehageåret ennå ikke fylt tre år. Spennet i barnas alder er likevel ikke stort – de er alle født i løpet av sju måneder og har omtrent de samme behovene. De trenger alle en ansatt som kan være tett på og bistå dem i samspill og selvregulering. De trenger også å knytte vennskapsbånd til de barna de ikke kjenner fra før, og å utforske vennskapsrelasjonene de allerede hadde etablert fra liten avdeling. På stor avdeling endrer dynamikken seg, og den som har vært din beste venn frem til nå, finner kanskje noe annet eller noen andre de heller vil leke med. Dette setter store følelser i sving. For så små barn resulterer dette i atferd som ikke nødvendigvis er hensiktsmessig for dem selv: De kan hyle, sparke, slå, spytte, klore og lugge: alt i frustrasjon og uttrykk for det de ikke klarer å sette ord på alene. Observasjonene vi gjorde i starten av barnehageåret, fortalte oss at noen av barna mestret relativt godt å regulere seg selv, eller klarte å oppsøke en av de ansatte når de ikke gjorde det. Noen barn var helt uttrykksløse og lot seg overkjøre av de andre i lek. Andre barn kunne hyle «jeg vil være i fred» og gjemme seg bort når savnet etter en forelder eller noe de var glad i, ble for stort. Den samlede sosiale kompetansen i barnegruppa var med andre ord sprikende.
En bok om følelser
Med utgangspunkt i disse observasjonene startet vi arbeidet med «Prosjekt følelser». Uten den psykologiske tryggheten blir alt det andre som skjer i barnehagen, svært krevende for både barn og ansatte. Arbeidet med å heve den sosiale kompetansen og hjelpe med følelsesbevissthet og -regulering fikk derfor høyest prioritet – både for det enkelte barnets del og som en del av arbeidet med å danne et fellesskap alle barna kjente seg delaktig i. Når barn opplever at deres stemme blir hørt og respektert, En bok om følelser Laget av Krekling barnehageåret 2023-2024 Når jeg er sint brøler jeg! vil de også oppleve seg selv som medvirkende i fellesskapet (Alvestad & Gjems, 2022a).Prosjektarbeidet var å skape en bok om et utvalg følelser hvor barna skulle være medvirkende i alle deler av prosessen. Hver følelse fikk dedikert to sider: én side med bilde av seg selv med tilhørende tekst om hvordan barna opplever følelsen («Når jeg blir sint…») og én side med maleriet på. Målet med prosjektet var å lage en «følelsesbok» skapt av barna selv. Slik kunne de bli kjent med egne og andres følelsesuttrykk og gjøre seg kjent med hva de selv og andre trenger når følelsene dukker opp. For at prosjektet ikke skulle bli for ambisiøst, begrenset vi oss til å arbeide med tre følelser i boka: sint, trist (i boka kalt «lei meg») og glad. Underveis i prosjektet fikk vi ansatte verdifull innsikt i barnas følelsesverden som ga grunnlag for veien videre nyttig i det øvrige arbeidet.
Senket terskelen for å dele
Prosjektet ble tredelt: en del for sint, en del for trist og en del for glad. Hver del startet med høytlesning av en bok som var relevant for den aktuelle følelsen. I samling har vi snakket om opplevelser knyttet til en bestemt følelse i fellesskap. Vi har lest bøker, sunget sanger og etterpå sett episoder fra Fantorangen om psykisk helse (Gulliksen, 2018). Etter episodene snakket vi sammen i fellesskap om det vi så. Vi to ansatte delte åpent eksempler på hvordan vi selv opplevde den bestemte følelsen og en erfaring vi hadde hatt. Dette opplevde vi at senket terskelen for at de barna som ønsket det, kunne dele sine erfaringer.Vi reflekterte sammen med barna om hvordan vi kunne kjenne på oss selv eller se på andre at de kjente en bestemt følelse. På den måten fikk barna utveksle og erfare ulike perspektiver som igjen fremmer likhetene og ulikhetene i hvordan vi tenker, føler og kommuniserer i barnegruppa. Gjennom en slik erfaringsutveksling fikk personalet etablert relasjoner sammen med og mellom barna. Gode relasjoner og kommunikasjon er viktig, noe som igjen bidrar til at barna erfarer utveksling av perspektiver og får en begynnende respekt for mangfoldet (Alvestad & Gjems, 2022b). Overraskende mange av barna sa at de ble sinte når mamma eller pappa eller et eldre søsken hadde stjålet godteriet deres …
Ansatte som er tett på
Til den taktfaste Dovregubbens hall (Grieg, 1874) på høyttaleren malte vi med korte, harde penselstrøk følelsen sint. Til Daniels Joik (Fjällgren, 2014) malte vi lange, bølgete penselstrøk til følelsen trist. Til følelsen glad brukte vi ikke musikk som forsterkning, men snakket sammen om ting som gjør oss glade. For at vi to ansatte skulle kunne være tett på og gi barna veiledning og støtte, delte vi oss inn i mindre grupper. Det ga oss en anledning til å vie nødvendig oppmerksomhet, støtte og utfordring når sidene skulle lages på nettbrettet. Slikt samspill har en betydning for den sosiale og kognitive utviklingen og fremmer barns kommunikasjon, tenkning og språk (Alvestad & Gjems, 2022b). Etter at kunstverkene hadde tørket, fikk barna ta med sitt eget kunstverk inn til arbeidsrommet, skanne det og legge sitt verk over på nettbrettet.Å kunne uttrykke seg digitalt
Det er her den digitale praksisen kommer inn. Boka om følelser er en bok som startet med det tradisjonelle og analoge kunstverket på papir til å bli digitalt på nettbrettet. Boka skulle ende opp i et konkret produkt, men det var prosessen underveis som var i fokus. Boka består av totalt tre kapitler: sint, lei meg og glad. Hvert kapittel har to sider dedikert til hvert av de tretten barna. Den første siden til hvert følelseskapittel består av et bilde av barnet som demonstrerte følelsen med kroppsspråket sitt og digital manipulering av tekst. Portrettbildene ble enten tatt av de ansatte, barnet selv eller med hjelp fra en venn. Noen av barna la til emojier (barna kalte det klistremerker) og tegnet til med digital tusj. Den andre siden i hvert følelseskapittel er det fysiske kunstverket overført digitalt og gjengitt i sitt format uten manipulering.Med bruk av appen «Book Creator» var barna selv medvirkende til hvordan de ville uttrykke seg med støtte fra de ansatte. Dette ga barna erfaringer med ulike materialer og verktøy til å uttrykke seg estetisk, i tråd med rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Skjerm, i form av nettbrett og projektor, ble kun benyttet i korte sekvenser om gangen. Det har blitt en slags misforståelse et eller annet sted i debatten om digitale verktøys plass i barnehagen om at det bare er passiv bruk av skjerm. Digitale verktøy er mer enn bare skjerm; det er også printeren på arbeidsrommet eller kameraet som ligger litt gjenglemt i en skuff. I dette prosjektet var de digitale verktøyene musikken på høyttaleren (som estetisk forsterkning under formingsaktivitetene), skanneren/printeren på arbeidsrommet, nettbrettet til å lage boka med og en projektor til å fremvise episoder, bildeeksempler og følelsesboka. I motsetning til passiv bruk av skjerm, hvor barna bare tar imot inntrykk, blir barnet i dette prosjektet en aktiv bruker som uttrykker seg kreativt gjennom skaping på papir, digital overføring, bilde- og tekstmanipulering og gjenskaping, og dermed en medvirkende aktør i sin egen prosess.
Uplanlagt fravær og barns integritet
Prosjektet har vært omfattende og tidsmessig krevende å få gjennomført. Overraskende nok var det ikke på grunn av manglende utstyr eller digital kompetanse denne gangen. Før prosjektet hadde jeg høy digital kompetanse generelt, men kjente også godt hvordan appen fungerte og hvordan en bok kunne lages på nettbrettet. Manglende digital kompetanse var derfor ikke en avgjørende faktor her. Nødvendig opplæring av både barna og assistenten gikk ganske knirkefritt. Et slikt prosjekt stiller ikke bare faglige, pedagogiske og digitale krav, men er også avhengig av det tilgjengelige utstyret – gjerne et som ikke på merkelig vis fordufter eller alltid er tom for strøm når du skal bruke det … På samme måte som ved alle andre typer prosjektarbeid i barnehagen er det også vanskelig å planlegge for det uplanlagte fraværet av ansatte eller barn. Enkelte barn hadde mer fravær enn andre, og for disse tok det naturligvis lengre tid å fullføre sine sider.Et viktig profesjonsetisk prinsipp i dette prosjektet var dessuten å ivareta barnas integritet på en måte som gjorde at de skulle få ytre seg så mye de følte var greit selv, uten at det skulle føles invaderende på deres private sfære. Som det står i Lærerprofesjonens etiske plattform: Alle barn har rett til å møtes med respekt (Utdanningsforbundet, u.å.). Noen av barna har derfor avstått fra å la seg avbilde eller uttale seg om hvordan en bestemt følelse oppleves for dem eller hva de har behov for. Det er også en verdifull observasjon til ettertanke for det fremtidige pedagogiske arbeidet. I disse tilfellene har barna ikke lagd sin egen side, eller vi har lagd siden uten bilde eller sitat til akkurat den følelsen det gjaldt, i respekt for barnet. Boka er presentert kapittelvis for alle barna i samlingsstunder. Alle barna har derfor fått erfare å være en del av prosjektet – uavhengig av mengden bidrag. Boka eksisterer som en helhet på barnehagens eget nettbrett. Av hensyn til personvern og foreldrenes bildeønsker er boka ikke distribuert som helhet til alle foreldrene. Den er i stedet delt inn i en utgave til hvert av de tretten barna med kun det aktuelle barnets bidrag.
Godt utgangspunkt for samtale
Praksisfortellingene og erfaringene gjennom prosjektet har vokst og blitt mange. De fleste av barna viste en stor bevissthet rundt hva de skapte både på de analoge kunstverkene og digitalt. Det faglig interessante var at noen av barna gjenga ansikter, mennesker eller kruseduller på følelsene sint og lei meg, mens de på følelsen glad gjenga konkrete situasjoner og ønskesituasjoner eller objekter som gjør dem glad. For eksempel ble det mye regnbuer, en «tøysete mann», «meg selv», «familien min» og «pusekatter». Det ble også mange digitale klistremerker av enhjørninger og bæsj – kun fordi barna syntes det var morsomt. Andre barn malte tilsynelatende mer vilkårlig uten at de har en forestilling om hva de hadde lagd.Prosjektet har skapt mange fine samtaler om at vi alle kan føle på det samme, men at ikke alle trenger det samme som oss selv. For eksempel kan det å være glad medføre at det «kiler i kroppen», at vi «føler det i magen min» – eller som et barn sa det: «når jeg er glad, er jeg frisk». Noen barn trakk også frem at de «får vondt inni kroppen», «hopper og tramper », «kjenner det i fjeset» og «trekker magen inn» når de blir sinte. Et barn sa: «Når jeg blir sint, blir jeg lei meg.» Slike uttrykk danner et godt utgangspunkt for å snakke om motstridende eller komplekse følelser: Noen ganger kjenner vi på flere ting samtidig. Et annet barn sa: «Jeg blir lei meg når jeg tenker på mamma og pappa», mens et tredje barn sa: «Jeg blir glad av å kose med mamma og pappa og storesøsken ». Det var interessant å samtale om at man kunne føle ulike følelser om det samme temaet.
«Når jeg blir sint, blir jeg som Hulken»
En fellesnevner for flere var at de trenger støtte fra en voksen når de blir sinte – særlig dersom det skyldes en konflikt. Barna ble også bedre på å oppsøke de ansatte i forkant av utagering slik at de kunne få hjelp til å komme seg ut av situasjonen før den eskalerte. Noen av barna uttrykker at de trenger en klem når de er lei seg, mens andre trenger å få være alene. Gjennom å dele disse tankene fikk vi snakket om at selv om intensjonen er god, kan det oppleves veldig feil når vennen din gir deg en klem fordi hun trodde du trengte det, når du egentlig trengte å få være alene. Den dog største klappen på pedagogskulderen min kom helt avslutningsvis i prosjektet da et av barna fullførte det siste av sine kapitler i boken:«Da, Ingrid, er du helt ferdig med å lage alle sidene i boka. Har du lyst til å bla gjennom og se hva du har lagd?», spør jeg. «Ja!». Ingrid smiler. Jeg blar til Ingrids første side om følelsen sint og trykker på symbolet for fremvisning. «Oi, der var jeg skikkelig sint», sier Ingrid muntert. «Ja, det var du jammen. Se på de øyebrynene da!», sier jeg. «Ja, når jeg er sint, blir jeg som Hulken», svarer Ingrid og ler. Jeg ler, jeg også. «Ja, det gjør du». Vi blar gjennom boka og snakker sammen om det Ingrid har skapt. Tonen er lystig, og pedagoghjertet mitt svermer av stolthet over å se ansiktet lyse opp og refleksjonsnivået til den lille jenta som det definitivt krevde et arbeid for oss ansatte å få etablert en emosjonell kontakt med. Hun som tidligere stengte seg helt ute fra omverdenen, og som nektet å slippe andre inn eller å motta omsorg. Ingrid har nå blitt større, søker å sitte på fanget og forteller stolt at «før hadde jeg vonde følelser inni meg hele tiden, men det har jeg ikke nå lenger». Nå håndterer hun utfordringer på strak arm og har funnet en trygghet i seg selv, i sine venner og i at de voksne rundt henne vil henne vel. Belønningen kan knapt bli større. «Da har vi bladd gjennom alle sidene dine. De ble skikkelig flotte. Godt jobba, Ingrid. Jeg er stolt av deg. Nå kan du gå ut igjen til de andre», sier jeg og gir henne en high-five. Ingrid reiser seg, klar for å gå og leke igjen, før hun stopper opp og gliser. «Du, Caroline?» «Ja?» «Kan vi lage sjenert og?». I dette lille øyeblikket fikk jeg all bekreftelse i verden på at digitale verktøy – hvis det er brukt med pedagogisk kløkt – kan være både berikende og verdifullt i det helhetlige pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Referanser:
Alvestad, M. & Gjems, L. (2022a). Barns tilhørighet, trivsel, medvirkning og mangfold i barnehagen. I M. Alvestad & L. Gjems (red.), Pedagogisk kvalitet i barnehagen. Universitetsforlaget.
Alvestad, M. & Gjems, L. (2022b). Introduksjon. I M. Alvestad & L. Gjems (red.), Pedagogisk kvalitet i barnehagen. Universitetsforlaget.
Eltervåg, C. (2023). Hånd i hånd? Digitale verktøy i barnehagen og utvikling av inkluderende praksiser – en analyse av pedagogers erfaringer med bruk av kodelek i tilknytning til språkarbeid [Masteroppgave]. Universitetet i Stavanger.
Fjällgren, J.H. (2014). Daniels joik [sang].
Grieg, E. (1874). I Dovregubbens hall [sang].
Gulliksen, H. (red.) (2018). – Sint, – Glad, – Lei seg (episode 2, 3 og 7, Sesong 8) [TV-serie]. NRK.
Helsedirektoratet (2022). Nasjonale råd stillesitting 1–5 år. https://www.helsedirektoratet.no/faglige- rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/ barn-og-unge#barn-1-5-ar-tid-i-ro-stillesitting- skjermtid
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
Kunnskapsdepartementet. (2023). Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030. https://www. regjeringen.no/no/dokumenter/barnehagen- for-en-ny-tid/id2959402/
Medietilsynet. (2022). Småbarn og medier – en undersøkelse om 1–5-åringers medievaner. https://www. medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barnog- medier-undersokelser/2022/230629_smabarnog- medier.pdf
Utdanningsforbundet. (u.å.). Lærerprofesjonens etiske plattform. Utdanningsforbundet. Utdanningsdirektoratet. (2024, 20. mars). Fakta om barnehager 2023. Udir.
Vist, G.E., Giske, L., Borge, T.C., Baiju, N., Lidal, I.B. & Nguyen, H.L. (2024). Skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms emosjonelle, kognitive og motoriske utvikling: en paraplyoversikt. Folkehelseinstituttet.