Når studentene begynner på barnehagelærerutdanningen, kommer de med ulik erfaring og bakgrunn. Noen har barnehagefaglig erfaring, andre har liten eller ingen erfaring fra tidligere. Noen har vært student før, mens andre møter høyere utdanning for første gang. Fellesnevneren er at alle er nye i rollen som barnehagelærerstudent.

I spennet mellom teori og praksis

Barnehagelærerutdanningen er organisert i tverrfaglige kunnskapsområder samt integrerte praksisstudier i barnehage, hvor pedagogikkfaget er et sentralt fag som binder studiet sammen. Praksisstudiet skal bidra til å fremme studenters evne til å utforske, reflektere over og utvikle sin profesjonsrolle. I henhold til stortingsmelding 19 (Meld. St. 19 (2023–2024)) og Nasjonal strategi for lærerutdanningene (Kunnskapsdepartementet, 2017a) står profesjonsutdanningene i et spenn mellom akademisering og profesjonsnærhet. Det understrekes at nært samarbeid mellom praksisfeltet og profesjonsutdanningen er viktig for å skape en praksisnær og relevant profesjonsutdanning. Utdanningsinstitusjonen og barnehagen betraktes som likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis (Universitets- og høgskolerådet, 2018; Kunnskapsdepartementet, 2017a).
I sin studie av oppstarten av første studieår ved barnehagelærerutdanningen peker Høydalsvik og Leer-Salvesen (2022) på at studentene trenger støtte til å vokse inn i studentrollen. Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) er ett av de to kunnskapsområdene studentene møter i første studieår, og faglærerne knyttet til kunnskapsområdet, har dermed ansvar for å støtte studentene i møte med rollen som ny student på et profesjonsstudium. Tradisjonelt har dette vært ivaretatt gjennom en prosess med en felles forventningsavklaring i oppstarten av studiet, forelesninger samt besøk i barnehage etter stengetid.  

Få erfaring med hverdagslivet

Faglærere, praksisledere og barnehager knyttet til universitetsbarnehageprosjektet ved Nord universitet, planla observasjonspraksis i barnehagen i starten av første semester som en del av ordinær undervisning for kullet som startet høsten 2023 (se infoboks). Observasjonspraksisen ble forankret i undervisning på campus gjennom læringsutbytter i kunnskapsområdet SRLE. Et av målene med observasjonspraksisen var at alle studentene skulle få erfaring med hverdagslivet i barnehagen fra starten av utdanningen.

Se, lytte, tolke og reflektere

«For min del er også tidlig praksis med på å minne meg på hvorfor jeg går dette studiet når det blir tungt med mye teori. Det minner meg på at jeg går dette studiet og jobber på med skole for at barn skal ha det bra i barnehagen, og for at jeg skal kunne være med på det de lærer og utvikler seg på positive måter.»  
(fra studentlogg)
Barnehagelærerstudentene skal i løpet av studiet tilegne seg profesjonens kunnskapsgrunnlag og fagbegreper samt bli kjent med den praktiske utøvelsen av yrket for å kunne møte arbeidslivets forventninger til faglig autonomi og reflektert forståelse av samfunnsmandatet (Kunnskapsdepartementet, 2018; Øverbye, 2022). Barnehagelæreren må kunne se, lytte, sanse, analysere, tolke og reflektere i en barnehagefaglig kontekst (Wolf & Greve, 2018). Barnehageprofesjonens dokumentasjonskrav er lovfestet og nedfelt i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017b), og studentenes evne til skriftlig formidling blir dermed en viktig del av utdanningen.

Den fremtidige barnehagelæreren skal bli en del av et lærende profesjonsfellesskap i en lærende organisasjon (Kunnskapsdepartementet, 2017b), engasjere seg i arbeidsfellesskapet, observere, reflektere, skape og dele kunnskap og lede arbeidet mot et felles mål (Mørreaunet et al., 2023). Utdanningen skal gi studentene mulighet til å utvikle seg som en del av et samarbeidende team.

Observasjonspraksis som metode

Utforming av observasjonspraksisen som metode er inspirert av Gerd Abrahamsen (2004) og består av tre læringsarenaer: deltakende observasjon uten å notere underveis, skriftlig logg/refleksjonsnotat i etterkant av observasjonen og lærerstyrt seminar i gruppe med utgangspunktet i loggen hver enkelt student har skrevet. Med dette som ramme var studentene først i barnehagen for å observere og få erfaring fra hverdagen der. Oppdraget var å fokusere på møter med barn, personalet og barnehagen som institusjon uten studentsymboler som penn og papir. Den andre læringsarenaen er knyttet til å sette ord på opplevelsene og tankene – skrive logg/notat. Den tredje læringsarenaen er et seminar hvor studenter deler erfaringer ved å lese høyt fra sin logg/notat, få respons fra andre i gruppa og reflektere sammen med gruppa. Det som skjer ute i barnehagen, har praksislæreren ansvar for, mens å skrive logg og gjennomføre seminar er faglærerens ansvar.
Observasjonspraksisen ga studentene et møte med barnehagen og tilbød dem slik et innblikk i hverdagsliv og språk og begreper brukt i virksomheten. Studenten fikk erfaring med å sette ord på opplevelser og tanker, og de kunne få hjelp og støtte fra medstudenter og lærere i denne prosessen. I seminargruppa stod studentene frem med sine egne tanker og meninger, de mottok og ga respons og ble slik synlige i et profesjonsfellesskap. Gjennom felles refleksjon kan teori fra undervisningen være med på å utvide og utfordre den opplevde praksisen.

Erfaringene løftes frem og drøftes

«En tidlig praksis kan hjelpe studenter å knytte kunnskap opp mot praksis, og for meg er dette et veldig godt hjelpemiddel for å kunne forstå forskjellig teori.»
(fra studentlogg)

I planleggingsfasen avklarte vi forventninger til innhold i observasjonspraksisen gjennom samarbeidsmøter. Praksislærerne var positive og så for seg at dette ville gi studentene innblikk i barnehagehverdagen og erfaringer som de kunne knytte teori til, tidlig i utdanningsforløpet, samt bidra til å motivere studentene før ordinær praksis.
De uttrykte videre at et tidlig møte med en praksislærer kunne bidra til å gi studentene trygghet i møte med kommende praksisperioder. Studentenes deltakelse i prosessen var viktig for alle parter, og gjennom samtaler og skriveseminarer fikk vi innsikt i alles erfaringer med og tanker om observasjonspraksis.

Utvidet refleksjon

«Å sitte i ring rundt et bord og fortelle hver sine opplevelser fra barnehagen syns jeg er en fin måte å lære på. Blant annet kommer det frem ulike perspektiver fra studenter som har vært i samme barnehage og til og med i samme rom.»
(fra studentlogg)

I observasjonspraksisen deltok studentene i barnehagens rutinesituasjoner, deriblant måltidsituasjoner, garderobesituasjoner og hvilestund. Dette er sentrale deler av barnehagens hverdagsliv som kan knyttes til forståelsen av begreper som studentene presenteres for i undervisningen. Å lære gjennom å være i barnehagen gir studentene førstehåndserfaring som grunnlag for å bygge videre kunnskap i studiet og praksis (Følgegruppa for barnehagelærerutdanning, 2017). Studentene verdsatte undervisningsmetoden «fordi vi får høre hverandres syn», som en av dem skrev i sin studentlogg. Metoden synliggjorde at studentene så og tolket ting ulikt – og dette bidro til utvidet refleksjon. Loggene som de skrev under seminarene, skulle være basert på hukommelse og eventuelle notater i etterkant av praksisen. Loggene ble delt i gruppene, og studentene skulle gi hverandre respons på temaer som berørte dem. Studentene ble oppfordret til å knytte faglig innhold fra temaer fra undervisning til sine egne logger, eksempelvis «omsorg».
Noen studenter beskrev at det var «vanskelig helt i starten å plassere fag inn i observasjoner, men ballen ruller når man deler og reflekterer sammen». Dette understøtter Høydalsvik og Leer-Salvesens (2022) funn om at gode relasjoner mellom studenter og lærerutdannere gir sterkere studentdeltakelse, og videre at studentaktive læringsformer der studentene deler erfaringer og reflekterer sammen, fremmer dybdelæring for studentene.

Et begynnende fagspråk

Faglærerne opplevde at denne arbeidsmåten ga studentene muligheter til å artikulere sine barnehagefaglige erfaringer skriftlig og muntlig, og til å se sammenhenger mellom erfaringer fra barnehagen og temaer fra undervisningen. Metoden oppfordret studentene til å ta i bruk et begynnende fagspråk som inkluderte både praktiske erfaringer og teori, noe som er viktig for at de skal utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for profesjonelt skjønn (Bøe et al., 2018; Kunnskapsdepartementet, 2018).
Flere studenter skrev at metoden har vært nyttig for å forstå mer av teorien de møter gjennom studiet. En student beskrev at «en tidlig praksis kan hjelpe studenter å knytte kunnskap opp mot praksis, og for meg er dette et veldig godt hjelpemiddel for å kunne forstå forskjellig teori», og at det gir «flere knagger å henge ting på etter hvert som vi har lært ny tematikk på skolen». Metoden kan altså bidra til å skape en tydeligere sammenheng mellom praktisk og teoretisk kunnskap, skape en tettere sammenheng mellom de ulike læringsarenaene studenten møter gjennom utdanningen, samt bidra til å etablere lærende fellesskap.

Undervisningsformer utfordres

«Som praksislærer skulle jeg hatt en slags mal over temaer som man med fordel kunne ha kommet inn på i observasjonspraksisen, slik at man på et vis visste at dette var innenfor det studentene skulle gjennomgå i undervisningen.»
(praksislærer)

Samarbeidet om observasjonspraksis har avdekket ulike forventninger til undervisningen. Praksislærerne ønsket å vise studentene flere situasjoner fra barnehagen og diskutere relevante temaer fra start. Ulike forventninger ga grunnlag for gode diskusjoner om hva vi mener er hensiktsmessige temaer å introdusere studentene for i oppstarten av studiet. Videre ga praksislærerne uttrykk for at de ønsket seg en ramme for temaer som kunne være aktuelle, slik at de kunne snakke med studentene om disse i rolige perioder. Kanskje ble praksislærernes tradisjonelle måte å undervise på – gjennom å veilede – utfordret gjennom denne formen for praksis, hvor studentene bare forventes å være tilstedeværende i barnehagen. Studentene trakk frem at det var nyttig å starte med en åpen observasjonspraksis for å få en begynnende helhet, og at fagstoffet naturlig ble dratt inn i observasjonene gjennom seminarene i etterkant. Dette gir resonans til undersøkelser i rapport nr. 4 (Følgegruppe for barnehagelærerutdanning, 2017), som beskriver at teoritunge oppgaver tar oppmerksomheten bort fra det å bli kjent med barnegruppa og bli trygg i praksisbarnehagen.
Metoden kan utfordre faglæreres tradisjonelle undervisningspraksiser ved å fremme varierte undervisningsformer og redusere gjennomføring av formidling av forhåndsgitt kunnskap, som kan virke fremtredende i undervisning ved universitetet (Furu, 2012). Seminarene starter med studentenes presentasjoner av sine observasjoner, som videre bestemmer undervisningstemaene. Vi mener at denne formen for undervisning kan tenkes å bidra til at makt fordeles og forskyves noe i klasserommet: Læreren er ikke lenger den som alene har regi over det som skal skje. Det krever at faglæreren har oversikt over temaene i kunnskapsområdet, at de har evne og vilje til å improvisere – og at de har kunnskap om veiledning som metode for læring (Furu, 2012).

Profesjonsrolle og profesjonsfellesskap

Metoden observasjonspraksisen baserer seg på, hjelper studentene med utfordringer de kan møte i starten av profesjonsutdanningen. Hognes et al. (2022) beskriver hvordan undervisning som tar utgangspunkt i studentenes kroppsliggjorte erfaringer i praksis, kan bidra til at studentene lettere kan skape sammenhenger mellom det de får undervisning i, dersom de får observere barnehagehverdagen.
Gruppearbeid gir en begynnende erfaring med å være en del av et profesjonsfellesskap. Studentene fikk en tidlig start med dette gjennom observasjon, loggskriving, muntlig erfaringsdeling i grupper og felles refleksjon. Ved å reflektere over barnehageerfaringer og knytte erfaringene til fagbegreper fra undervisning kunne studentene begynne å se sammenhenger allerede fra starten. Studentene fikk oppleve å ha ulike erfaringer fra samme situasjon og uttrykte at det å dele sine observasjoner med hverandre var en nyttig måte å arbeide med fagstoff på.

Holder motivasjonen oppe

«Uten denne tilvenningen til praksis ville jeg mest sannsynlig følt at praksislæreren har store forventninger til meg og kommer til å gi meg mye ansvar. Nå sitter jeg igjen med opplevelsen av at praksislæreren har forståelse for at studenten skal igjennom mye, både oppgaveskriving og egenutvikling.»
(fra studentlogg)
Studenter og praksislærere mener at en tidlig observasjonspraksis kan bidra til at studenter tidlig i utdanningsløpet får kjenne på om barnehagelæreryrket er riktig for dem eller ei. Flere studenter pekte på at det å være i barnehagen fungerte som en motivasjon når studiet ble for teoritungt.
Observasjonspraksisen kan se ut til å fungere som en myk start for nye studenter og bidra til å holde på gleden over å jobbe med barn mens de lærer teori, noe studentene beskrev som motiverende for videre studier. Studentene kunne se sin egen progresjon tydelig gjennom å lese loggen fra oppstarten igjen i vårsemesteret og kunne slik knytte fagkunnskap til loggen på en ny måte.

To ulike, men likeverdige læringsarenaer

Observasjonspraksis ga innsikt i ulike aspekter av barnehageprofesjonen gjennom samarbeid mellom universitetet og praksisfeltet. Både studentene og praksislærerne ønsket at studentene fikk lengre perioder og ulike tidspunkter i observasjonspraksis for å få innsikt i større deler av barnehagehverdagen. Universitetet og barnehagen er to ulike læringsarenaer som sammen skal gi studentene en helhetlig forståelse av barnehageprofesjonen. Samarbeid mellom universitetet og praksisfeltet kan bidra til å knytte sammen flere elementer i profesjonsutdanningen gjennom ulike former for samarbeid. Dette krever en likeverdig respekt for hverandres arenaer og kunnskap og en anerkjennelse av ulikheter som ressurs inn i samarbeidet (Meld. St. 19 (2023–2024); Følgegruppe for barnehagelærerutdanning, 2017; Kunnskapsdepartementet, 2018).
I skrivende stund planlegger vi en ny runde med observasjonspraksis høsten 2024, integrert i den ordinære undervisningen for begge kunnskapsområdene i første studieår. Det krever samarbeid mellom kunnskapsområdene og et tett samarbeid med praksisbarnehagene. Målet er å gi studentene en god og meningsfull start på studiet og knytte undervisningen og praksisstudiet tettere sammen.

Referanser

Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring. Universitetsforlaget.
Bøe, M., Steinnes, G.S., Hognestad, K., Fimreite, H. & Moser, T. (2018). Barnehagelæreres praktisering av en helhetlig tilnærming til læring. I Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge. Universitetet i Sørøst-Norge.
Furu, A. (2012). Å bli utfordret på ny undervisningspraksis i en reorganisert barnehagelærerutdanning. I A.M. Otterstad & N. Rosshold (red), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver (s. 38–55). Universitetsforlaget.
Følgegruppe for barnehagelærerutdanning (2017). Barnehagelærarutdanninga. Ei reform tek form? (Rapport nr. 4 2017). Føljegruppa for barnehagelærerutdanning til Kunnskapsdepartementet.
Høydalsvik, T.E. & Leer-Salvesen, H.G. (2022). Overgangsutfordringar for studentar i første semester av barnehagelærerutdanninga. I A.R. Moxnes, T. Wilhelmsen, S. Øverås, M.O. Santana & T.K. Aslanian (red), Barnehagelærerutdanning i endring – å forske på egen undervisningspraksis i høyere utdanning. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2017a). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett_11.10.pdf
Kunnskapsdepartementet (2017b). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplan for barnehagen | udir.no
Kunnskapsdepartementet (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag (regjeringen.no)
Meld. St. 19 (2023–2024). Profesjonsnære utdanningar over heile landet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/4ab6bbb12ed54f9f959364aec06ba3f6/nn-no/pdfs/stm202320240019000dddpdfs.pdf
Mørreaunet, S., Glaser, V. & Moen, K.H. (red.) (2023). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (3. utg.). Universitetsforlaget.
Universitets- og høgskolerådet (2018). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. https://www.uhr.no/_f/p1/i8dd41933-bff1-433c-a82c-2110165de29d/blu-nasjonale-retningslinjer-ferdig-godkjent.pdf
Wolf, K.D. & Greve, A.G. (2018). Barnehagepedagogikk og profesjon under press. I T. Lafton & A.M. Otterstad (red.), Barnehagepedagogiske linjeskift. (s. 49–60). Fagbokforlaget.
Øverbye, E. (2022). Erfaring, evidens og faglig skjønn. Kunnskapsgrunnlaget for faglig skjønn i profesjonsfag. Abstrakt forlag.