Barna løper så fort de kan gjennom skogen med
ulven i hælene. De ramler, reiser seg opp igjen
og hyler av panikk når ulven nærmer seg, fanger
dem … og spiser dem. Barna roper: «en gang til!»
Denne gangen var en av de ansatte ulven; den neste
runden byttes roller, og noen av barna tar rollen som
ulv. Panikken stiger på nytt, og både barn og voksne
hyler av redsel. På vei hjem fra turen har både barna
og de ansatte et smil om munnen – tenk at det bor
ulv i skogen! Felles forståelse i synet på barn og felles holdninger til lek
ble sett på som en forutsetning for å tilrettelegge for lek.
Leken er det viktigste i min barnehage. Hvordan
planlegger vi innholdet i hverdagen når barns
rettigheter
til å leke vektlegges i så stor grad? Nye
steder der barn opplever å bli verdsatt for den de
er – barn – kan skapes overalt der ansatte lar barna
leke
for lekens skyld. Enkelte steder oppstår en helt
egen magi, og dit drar vi igjen og igjen. Kanskje er
det en skog, et spesielt sted på utelekeplassen eller
et rom på avdelingen. For barna er lekefellesskapet
det viktigste fellesskapet å være en del av i barnehagen
(Lund et al., 2015).
Lett å tenke at leken går av seg selv
Kunnskapsdepartementets nasjonale barnehagestrategi mot 2030 henviser til forskning som påpeker at mange barnehager hverken gir god nok støtte til barns samspill og vennskap med jevnaldrende eller jobber systematisk nok med å inkludere alle barn i leken og fellesskapet (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 30). Det er lett å tenke at leken går av seg selv. Erfaringer fra min masteroppgave om «sterk ledelse for lek» og erfaring fra hverdagen i egen barnehage viser at dette ikke alltid er tilfellet (Bones, 2023). Mange barn er avhengig av ansattes støtte for å være aktive deltagere i lek.Flere av de pedagogiske lederne jeg intervjuet, mente at lekens status i samfunnet, eierens syn på kvalitet og ansattes manglende kunnskap om lek og forståelse for hvor viktig leken er for barna, utfordrer deres arbeid med å gi barna muligheter for å leke (Bones, 2023, s. 69–70). En leder sa: «Jeg opplever dessverre litt for ofte at barnehagedagen legges opp etter ansattes behov for kontroll og pause.» En annen syntes det var krevende å markedsføre barnehagens vektlegging av lek: «Friluftsliv og varmmåltider selger, men ikke leken.» Én stilte spørsmålet: «Hvorfor unnskylder vi oss når vi vektlegger barns lek?» Allikevel velger noen ledere å jobbe standhaftig videre med det de tror på: lekens egenverdi for barna. Hvordan klarer de det i en sektor som har opplevd økt akademisk press og sterkt læringsfokus over lengre tid?
Sterk eller svak ledelse for lek
Flere barn står på toppen av en kommode. De later som om de hopper i et basseng. En ansatt sitter ved siden av og sier med lekestemme: «Ikke sprut, nei!» Et av barna ler og sier: «Du får vann i munnen og nesa… men du har brilla så du får det ikke i øyan.» Barnet hopper så vannet spruter. Den ansatte snur seg unna for å ikke få vannet i fjeset. De andre barna titter forventningsfullt bort på den ansatte før de også hopper i vannet. Alle har glemt at det bare er en madrass på gulvet.Lederen som hadde tidligvakt, ble ikke forstyrret av hverken telefoner eller andre ansatte mens hun deltok i leken. Hun plantet nye frø for å utvide og skape spenning i leken samtidig som hun så hvordan barna responderte på det.
- ledelse av utvikling og bruk av kunnskap om lek
- ledelse av utvikling og bruk av godt faglig skjønn i møte med leken
- ledelse av en lekende væremåte
Sterke profesjonsfellesskap
Å utvikle kunnskapen om lek krever tid til refleksjon både i møter, i hverdagen og i planleggingstiden over lengre tid. «Kunnskapingen skjer i møtene », sa en leder jeg intervjuet. Arbeidet innebærer både å innhente, tilføre og ta i bruk ny kunnskap og samtidig utvikle ny kunnskap, felles forståelse og felles fagbegrep i persongruppa. Felles forståelse i synet på barn og felles holdninger til lek ble sett på som en forutsetning for å tilrettelegge for lek. Bruk av fagbegreper som enten var utviklet i barnehagenes praksisfellesskap eller hentet fra teorier om lek, ble aktivt brukt for å holde den røde tråden i arbeidet, for å reflektere og for å videreutvikle egen praksis.Dette kommer til uttrykk gjennom flere utsagn fra ulike ledere: «Hvis man mener lekemiljø, må man bruke det ordet, ikke læringsmiljø», «hvordan kan ansatte bli enda mer lekbare for barna?» og «det er viktig at barna får mulighet til å hurtiglade på fanget når de deltar i risikolek». I en barnehage ble – etter observasjon av barnegruppa, utprøving i hverdagen og refleksjon i personalgruppa – begrepet romslig lek utviklet. Det innebar at flere barn fikk tilgang til samme lek på samme sted som flere andre barn. Færre barn slapp å vente på tur eller kun være observatører til spennende lek. Alle ansatte hadde kunnskap om hvordan dette kunne gjøres. I en brannkonstabellek kunne de for eksempel ha brannhjelmer, slanger og «flammer» til alle og fylle på med grønne kasser bak brannbilen, slik at det var seter til alle. I leken med togbanen ble det viktig å bygge lange baner som strekker seg over flere rom, slik at flere barn kan leke uten så lett å komme i konflikt med andre. Andre eksempler på tilrettelegging var at de lagde trollhaler til alle, som de hang ved siden av refleksvestene i yttergangen, slik at alle kunne være troll i uteleken, eller de lagde nok sølvknapper slik at alle kan være med å redde Davil fra Stallo. Lederen i denne barnehagen tilpasset hele tiden sin ledelse av utvikling og bruk av kunnskap om lek til personalgruppas behov og ting som skjedde underveis.
Mange ledere så at kunnskapen ansatte hadde om lek, påvirket ledelsen for lek, og dermed ble ikke barnas lek ivaretatt i så stor grad når mange vikarer var på jobb. Ettersom mye av den felles kunnskapingen foregikk i møtene, kan jeg også anta at mye sykefravær, frafall av møter og planleggingstid kan føre til en svakere ledelse for lek.
Å være et godt forbilde
Å bruke faglig skjønn aktivt ble sett på som veldig viktig for å ivareta barnas muligheter til å leke hos mange av mine informanter. Målet med skjønnsvurderingene var ikke å utføre handlinger og ha planer eller regler som begrenset barnas lek. I noen barnehager var månedsplanene ryddet og dagsrytmen fleksibel for hele tiden å kunne sette av mer tid til leken. Skjønn ble sett på som et viktigere verktøy i grensesettingen enn felles regler som gjaldt alle barna. En av informantene uttrykte dette slik: «Det blir krasj når ansatte synes regler gir trygghet, og de rigide reglene hemmer leken.» Å lede for lek innebærer åpenhet for barnas innspill. Ansatte må føle seg frem og hele tiden vurdere om de skal lede eller la seg bli ledet av leken.For at ansatte skal være trygge på å bruke sitt eget skjønn, setter flere av lederne jeg intervjuet, i gang refleksjoner både i hverdagen og i møter for å gi ansatte et bedre grunnlag for å ta gode valg på egen hånd i møte med barnas lek. Å være et godt forbilde som leder ved å dele både gode og dårlige erfaringer med bruk av eget skjønn kan også bidra til å utvikle en kultur der det å tørre å prøve og feile er ufarlig. På den måten kan ledere i fellesskap med de andre ansatte også videreutvikle både nye verktøy og nye måter å tenke på i arbeidet med å gi barna større tilgang til leken. I regjeringens strategi står det at de vil gi tid, tillit og makt til de som jobber i førstelinjen i velferdsstaten for å gi bedre tjenester til innbyggerne (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 14). Om politikere vektlegger å styrke det profesjonelle skjønnet, begrense standardiseringen og gir lederne i barnehagene større faglig handlingsrom, vil det ut fra mine erfaringer gi større muligheter til å styrke ledelsen for lek i flere barnehager.
Ledelse til lekne væremåter
Ansattes deltagelse i barnas lek er en selvfølge for barnehagene som ønsker å tilrettelegge for mer lek. En av lederne beskrev hvor viktig det er med «tilgjengelige voksne som hjelper til med inngang og strategier leken». En annen beskrev hvordan de må «se på hvor vi plasserer oss, hvordan vi toner oss inn på barna, og hvordan vi ansatte samarbeider », og en tredje koblet deltakelsen til lederrollen gjennom hvordan hen må «leke med barna, være en rollemodell, veilede og tilføre spenning». Ledelse av en lekende væremåte handler både om ansattes lekne tilnærming og kommunikasjon med barna. Å skape spennende lekemiljøer som inspirerer til lek, ble også sett på som en leken væremåte hos mine informanter ettersom de ansatte kontinuerlig tilfører, endrer eller tilpasser lekemiljøene for å videreutvikle lek eller skape nye spennende lekemuligheter.Noen av lederne så at de ansatte var avhengig av kunnskap og forståelse av leken for å tørre å delta i barnas lek, for å vite hvor de burde plassere seg på avdelingen og for å tørre å bruke lekestemme for å ivareta leken.
Når seinvakta kom på jobb, hørtes gråten fra et nyfødt barn fra kjøkkenkroken. Hun tittet inn bak forhenget og så tidligvakta ligge i en seng med tre barn i full aktivitet rundt seg. «Jeg har fått en baby som heter Oskar. Han veies og måles nå.» Seinvakta kikket seg rundt for å se hvilke barn som deltok, og gikk videre til andre barn på avdelingen.
Her deler lederen kunnskap om barnas lek med en annen ansatt uten å forlate leken hun deltar i. Barnehagelæreren som fikk kunnskap om leken, forstyrret heller ikke. Hun visste at et av barna i leken sjelden deltok i lek med andre barn, og hadde samtidig nok informasjon til å ta opp tråden senere på dagen og informere foreldrene ved henting. Samarbeidet mellom de ansatte har stor betydning for hvordan leken får utvikle seg. Når alle ansatte har samme mål og gjør hverandre gode, kan leken vare lenger. Leken i kjøkkenkroken fortsatte, men etter en stund ble barna litt passive, og leken så ut til å stoppe opp. Tidligvakta sa: «Jeg tror Oskar har blitt syk.» Da ble barna igjen oppslukt av leken.
Lederen som hadde tidligvakt, ble ikke forstyrret av hverken telefoner eller andre ansatte mens hun deltok i leken. Hun plantet nye frø for å utvide og skape spenning i leken samtidig som hun så hvordan barna responderte på det. Ansattes væremåte for å ivareta leken må ofte være kreativ og annerledes enn det man tenker er vanlig adferd for voksne mennesker. Det som fungerer i møte med barns lek, er ofte «weird somewhere else» (Lester et al., 2020, s. 179). En ny studie av Greve et al. (2023) viser at en del barnehagelærere ikke tør å hengi seg i lek, eller blir flaue om de gjør det – noe som fører til at mange derfor ikke deltar i det hele tatt. Hvis lederne ikke tør, kan deres holdninger spres til andre ansatte, og leken kan bli noe barna gjør når ansatte er opptatt med andre ting. Hvis leken fortsatt skal være et kjerneelement som alle barn skal få tilgang til i norske barnehager, kan ikke ansvaret gis til barna. Ansatte må hele tiden være på utkikk etter hva som kan bli en morsom lek. For å får øye på leken trenger ledere kunnskap om lek. Ledere må ha mot til å ta i bruk sin lekenhet for å bidra til mer lek, og de må bruke faglig skjønn for å ivareta lekens plass i hverdagen.
Ingen oppskrift for lekende ledelse
Sterk ledelse handler ikke om sterke ledere, men om prosesser der alle tar lederskap på sitt nivå: de som leder barna, de som leder barn og ansatte, de som leder kun ansatte, de som leder lederne, og også ledere på kommunalt og statlig nivå. Ledere som lager rammer og føringer for innholdet og hverdagen i barnehagene, tar valg som enten støtter eller gir motstand til lekende ledelse. Lester sier: «all adults affect children’s opportunity to play from near and afar» (Lester, 2020, s. 35). Alt en leder gjør, påvirker barnas muligheter til å leke, og ledelse for lek er derfor avhengig av alle ledere på alle nivåer i barnehagesektoren for å kunne bli sterkere, slik at alle barn får større tilgang til den. Det er et overordnet politisk ansvar å gi leken gode rammer; det er ikke noe barnehageansatte skal måtte ta ansvar for alene (Greve et al., 2023, s. 231).Sterk ledelse for lek er ingen oppskrift som alle kan følge. Det krever et profesjonelt læringsfellesskap som har tid til refleksjon og kompetanseheving om hvorfor leken er viktig for barn, og hvordan leken kan ivaretas. Lederne på førstelinja i barnehagesektoren opplever at både lekens status i samfunnet og i Kunnskapsdepartementets planer, foreldrenes syn og eierens verdigrunnlag og forventninger påvirker deres muligheter til å lede for lek. I min barnehage valgte vi leken som det viktigste innholdet i hverdagen. Hvilke valg tar du som leder for barna i din barnehage?
Denne artikkelen bygger på resultater og funn fra artikkelforfatterens masteroppgave, Sterk ledelse for lek. En kvalitativ studie om hvordan pedagogiske ledere ivaretar barns muligheter for fri lek (Bones, 2023).
Referanser
Bones, M.H. (2023). Sterk ledelse for lek. En kvalitattiv studie om hvordan pedagogiske ledere ivaretar barns muligheter for fri lek. [Masteroppgave]. Dronning Mauds minne høgskole. https://hdl.handle.net/11250/3098459
Greve, A., Bergvik, E., Kristensen, K.O. & Greve, A. (2023). Sammen i lek (1. utg.). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/
Kunnskapsdepartementet. (2023). Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barnehagen-for-en-ny-tid/id2959402/?ch=1
Lester, S., Russell, W., Lester, J. & Lester, S. (2020). Everyday playfulness: a new approach to children’s play and adult responses to it. Jessica Kingsley Publishers.
Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D.Ø., Kovac, B.V. & Cameron, D.L. (2015). Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen (Forskningsrapport). Universitetet i Agder, FUB, FUG, Abup og Kristiansand kommune.
