VÆR NÆR – SKAP NÆRVÆR

Det legemeldte sykefraværet i norske barnehager omfatter 108.000 ansatte og er på totalt 8 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (Spence, 2023). Dette er 63 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte i Norge. Arbeidsmiljøinstituttet viser til at 38 prosent av barnehageansatte opplever høye emosjonelle krav knyttet til arbeidet med barn og samarbeidet med foresatte, og at dette kan sees i sammenheng med sektorens høye sykefravær (Spence, 2023). Forskning viser også at økende arbeidspress med knappe ressurser kan føre til mer sykefravær, og at det i tillegg kan føre til at ansatte har fravær som ikke nødvendigvis skyldes sykdom, men jobbrelatert stress (Langseth-Eide, 2021).

Nærværende og sensitive ansatte

Når en barnehage har lavt sykefravær og stabil bemanning, vet både barn og foreldre hvem de møter i garderoben om morgenen. Barna blir møtt av ansatte som de er trygge på og kjenner godt. Det er selvsagt ikke bare avhengig av antallet ansatte, men måten den enkelte ansatte evner å være en nærværende ansatt – som tolker barnas signaler, er i forkant av situasjoner, «leser» rommet og vet når de skal inn og veilede i leken. Når den ansatte vet, med utgangspunkt i sin erfaring og kunnskap, hva hvert enkelt barn trenger og har behov for, reduseres stressfaktoren både for barn, foreldre og ansatte. Vi har en forventning om at de ansatte skal være nærværende, noe vi også finner igjen i rammeplanen. Der står det blant annet at personalet skal «møte alle barn med åpenhet, varme og interesse», og at de skal være lydhøre «for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20).

Vær opptatt av nærvær, ikke fravær. Nærvær er et positivt ladet ord. Du har et høyt nærvær, ikke et lavt fravær

Når sykefraværet er høyt, går dette naturlig nok utover evnen til å være nærværende. For eksempel vil vikarbruk, som fører til mer uforutsigbarhet og utrygghet for barna, også påvirke det totale arbeidsmiljøet i barnehagen. Nærvær står med andre ord i sammenheng med trivsel og stabile samarbeidsrelasjoner på en arbeidsplass (Bakke et al., 2021).

Lite fleksibilitet, motiverte barnehagefolk

I mine år som leder på ulike nivåer i barnehager er ordene «sliten» og «litt lei» en gjenganger. Jeg har hatt utrolig mange samtaler med dyktige ansatte som sier at de er litt lei. Hvorfor er det slik? Det er selvsagt ikke et entydig svar på dette, men min erfaring tilsier at det for mange handler om slitasje over mange år. Fleksibilitet er en faktor som gir høy arbeidstilfredshet, og dette kan ikke barnehagestillingen skilte med. Man kan ikke bare dra av gårde på fredag før køene starter, eller ta det siste Teams-møtet fra bilen. Det er heller oftere slik at om du har ordnet deg tidligvakt nettopp for å slippe denne køen, er den som har mellomvakt, syk, og du må jobbe lenger allikevel – for at driften skal være forsvarlig. Du må rett og slett ha den indre motivasjonen som er drevet av gleden over å være sammen med barn, kjenne styrken i et godt og stabilt kollegafellesskap og en leder som motiverer og gir mulighet til videre utvikling, for å kjenne på arbeidstilfredshet. Da er det også lettere å være en nærværende ansatt i barnehagehverdagen.

De barnehagene som har jobbet strukturert med nærværsarbeid og der dette har ført til lavt sykefravær over tid, har helt tydelig flere motiverte ansatte. Høyt nærvær og lavt sykefravær skaper, i tillegg til en tryggere barnehagehverdag for barna, bedre rekruttering, høyere trivsel, flere nærværende ansatte, mindre konflikter, fornøyde brukere og en leder som får økt mulighet til å jobbe med utvikling og fag.

Fem råd til ledere

To barnehager jeg har kjennskap til, har de samme rammevilkårene, lik bemanning og tilsvarende antall pedagoger. I foreldreundersøkelsen som ble gjennomført av UDIR i 2023, scoret de allikevel veldig forskjellig når det gjaldt denne påstanden: «Jeg opplever at bemanningstetthet (antall barn pr voksen) er tilfredsstillende». Barnehage 1, som har et høyt nærvær, scoret 4,7 av 5 mulige, mens barnehage 2, med et lavt nærvær, scoret 3,5 av 5 mulige. En innvending her kan være at resultatet for barnehage 2 er nærmere virkeligheten i barnehagene rundt omkring, og at foreldrene dermed sender et viktig budskap til politikerne om bemanningssituasjonen, mens resultatet i barnehage 1 heller uttrykker «jaja, her trengs det ikke fler ansatte ». Selv om vi alle mener at det er for få hender, for lite kompetanse og en krevende jobb, kan et høyt nærvær være med på å bidra til at brukerne våre har en opplevelse av at vi er nok folk til å skape en god, trygg og utviklende hverdag.

Hva må så til for å starte prosessen med å få et godt nærværsarbeid i barnehagen? Her kommer fem råd til ledere:

1. Fokus. Fokuser på dem som allerede har et lavt sykefravær, for disse er det lett å glemme. Man regner alltid med dem, men de er faktisk bærebjelkene for å skape en kultur og en holdningsendring.
2. Få alle med. Sett dere ned sammen. Finn ut hva et realistisk mål er for oss de neste seks månedene, og feir dette med brask og bram om det oppnås. Et høyt sykefravær er dyrt, og om dere klarer å senke dette, kan man unne seg en skikkelig feiring.
3. Vær opptatt av nærvær, ikke fravær. Nærvær er et positivt ladet ord. Du har et høyt nærvær, ikke et lavt fravær. All erfaring tilsier at også lederne må ha et høyt nærvær for å få til en barnehage med et høyt nærvær. Lederne må gå foran. Vær nær – det skaper nærvær både til barn, kollegaer og foreldre.
4. Rutiner og verktøy. Tydelige rutiner og strukturer er avgjørende i alle ledd av gode nærværsprosesser. Det er allerede utarbeidet en del konkrete verktøy som har gitt gode resultater, og som kan anvendes i nærværsarbeid.
5. Involver alle ansatte. Bruk tillitsvalgte, HMS/ IA-grupper og lederne i barnehagen. Finn en felles retning, og la alle eie prosessen med å bli en mer nærværende barnehage.

Når de ansatte opplever at deres innspill blir tatt på alvor, enten det er kritikk eller ros, er det større mulighet for endring. Nærværsarbeid er derfor helt avhengig av en leder som legger til rette for dialoger og en trygg samarbeidskultur. Disse fem rådene kan være et mulig utgangspunkt for en positiv endring på veien mot en mer nærværende barnehage.

Referanser

Bakke, B., Degerud, E., Gravseth, H.M., Hanvold, T.N., Løvseth, E.K., Mjaaland, B.B., Sterud, T. & Øygardslia, H. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 Status og utviklingstrekk (STAMI-rapport årgang 22, nr. 4). Statens arbeidsmiljøinstitutt. https://stami. brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2757495

Langseth-Eide, B. (2021). Come Together: Promoting Work and Well-being A study in theframe work of the JD-R model (Doktorgradsavhandling, The Arctic University of Norway). https://munin.uit.no/handle/ 10037/23916

Spence, T. (2023, 26. mars). 75 barnehager hadde spesielt høyt sykefravær. IA-prosjekt fikk fraværet ned under gjennomsnittet. Aftenposten.no. https://www. aftenposten.no/norge/politikk/i/wAVe4A/75-barnehager- hadde-spesielt-hoeyt-sykefravaer-ia-prosjektfikk- fravaeret-ned-under-gjennomsnittet