Wow, seeee Malin, den har så mye hår!
Den har også en, to, tre, fire, fem, seks,
sju, åtte øyne. Nå syns jeg ikke edderkopper
er så skumle mer.» Med barnehagens digitale
mikroskop kan vi komme skremmende nærme de
fantastiske småkrypene vi har. Digitale verktøy kan
berike den pedagogiske praksisen og åpne blikket
for barnas digitale barndom.
Den digitale hverdagen
Norske barnehager har vært gjennom en stor digital endring på få år, og det kom for fullt under koronapandemien. Da foregikk møtevirksomheten på Teams, og barnehagefolk spilte inn samlingsstunder til barna som satt hjemme foran pc-skjermen. Vi har også fått et stort inntog av ulike kommunikasjonsplattformer som skal gjøre kommunikasjonen mellom barnehage og hjem lettere, og kravene til oss i barnehagen om digital dømmekraft og personvern har blitt strengere.Den digitale hverdagen har kommet for å bli, og barnehageansatte må begynne å se på det som en ressurs – det er ikke noe vi kan lukke øynene for og velge bort.
Mer tilpasset og variert mediehverdag
De barna du og jeg har profesjonelt ansvar for i barnehagen, har en digital barndom. Helt fra de er små, omringes dem av digitalitet. Lekebutikkene er fulle av leker som kan bevege seg, og som blinker og lager lyd når man trykker på dem, akkurat på samme måte som Bluebooth-roboten vi leker med i barnehagen. Dette gir barn tidlige erfaringer med koding og algoritmer, uten at vi kanskje ikke er helt bevisst på det. Dagens barn har en mye mer digital barndom enn jeg hadde. Vi kan kanskje si at vi er inne i et paradigmeskifte?I min oppvekst så alle på samme barne-tv-sending klokka 18:00, og alle rundt matbordet i barnehagen kjente til det som ble snakket om og det som vi lekte; det var inspirert av serier og karakterer. I dag har barna en mer variert mediehverdag med utallige muligheter til å se variert og tidstilpasset barne-tv. Dette gjør selvsagt at samtalene rundt måltidet i barnehagen og i leken er mer spredt og barnas frie lek er mer mediapreget, med de fordelene og ulempene dette gir. En slik variert og medialisert lek setter også større krav til oss ansatte i barnehagen. Det krever et våkent øye for å følge med på hva barna ser på og er interessert i, slik at vi kan forstå og være med på leken.
Dinosaurus i hovedrollen
Etter ti år som digital entusiast og mange spennende møter med kollegaer i hele landet opplever jeg fortsatt en skepsis til hvorfor vi skal jobbe med digital praksis i barnehagen. Hva skyldes en slik skepsis, og er det bare motvilje? Kanskje er det en redsel for å ikke klare å forstå, eller at man bare ikke har sett hvilken fantastisk ressurs dette kan være.Jeg velger å tro på det siste, for det er en fantastisk ressurs om vi bruker det riktig og klarer å implementere det inn i det pedagogiske arbeidet med fagområdene som vi allerede gjør. Digitale verktøy skal være et supplement til det vi gjør, og ikke en erstatter. Ta eksempelet med edderkoppen: Tenk så spennende å kunne oppleve en edderkopp på så nært hold og å kunne se alle edderkoppens fantastiske hår, flotte mønstre på kroppen og alle de fine øynene. Om du kobler mikroskopet til en prosjektor som du vinkler ned til gulvet, kan dere sammen se på edderkoppen som har blitt utrolig mye større. Det er nesten så dere til og med kan ta på den. Tenk deg å kunne fortelle hjemme at vi har reist jorda rundt gjennom en AR-globus, og fortelle nye spennende fakta om landene vi har reist til, eller stolt kunne fortelle og vise sitt hjemland til alle vennene i barnehagen. Eller tenk deg å kunne være filmregissør for en dag og lage film gjennom iStopMotion med den fineste dinosauren avdelingen har i hovedrollen, og få mulighet til å ha filmvisning for resten av barnegruppa eller foreldrene. Eller tenk om den magiske datamaskinen kan lage spennende historier og fargeleggingsark, basert på barnas egne tanker, og overraske dem i samlingsstunden med en AI-historie som de aldri har hørt før.
Alt dette, og mye mer, gir barna erfaring med både turtakning, lytting og fortellerkompetanse, men byr også på nysgjerrighet, viktige samtaler, undring, skaperglede, fellesskap og mangfold. Alt det som vi allerede gjør i dag, men beriket ved hjelp av digitale verktøy
Noe annet enn skjermen hjemme
Gjennom å bruke digitale verktøy har vi også en fantastisk mulighet til å skape god pedagogisk dokumentasjon og bruke nye, spennende metoder. Digitalt mikroskop er et ypperlig verktøy til å skape undrende dokumentasjon. La barna lage spennende bøker gjennom WriteReader eller BookCreator, som kan styrke deres fortellerkompetanse. Fyll spennende QR-koder som henger synlig i barnehagens inne- og uteområde med innhold som barna er opptatt av. Eller la barnas stemme være dokumentasjonen ved å lage ukas podkast gjennom taleopptak. Mulighetene er mange, og det er spennende, kreativt og veldig gøy for både små og store.Digital praksis i barnehagen skal være noe annet enn den digitale praksisen barn møter hjemme. Her har vi nok alle møtt og vil møte kritiske foreldre, som ikke helt har forstått hva vi i barnehagen skal gjøre, og hva vi er pålagt gjennom rammeplanen. Derfor er det så viktig at vi jobber sammen om god digital praksis og er trygg på hvor viktig den digitale praksisen er for både barna, oss og barnehagepedagogikken. Pedagogiske arbeidsmåter med digitale verktøy åpner opp for helt nye muligheter for å stimulere barns utforskertrang og skaperglede.
En digital jungel
De aller fleste barnehager har i dag en iPad, men utnytter kanskje ikke potensialet fullt ut. Det er ingen barn som skal sitte alene med iPaden – den skal ikke være en barnevakt i en travel barnehagehverdag. Vi må alltid ha profesjonsfaglig digital kompetanse når vi velger å bruke digitale verktøy som en ressurs. Førstelektor Nina Bølgan har i flere tiår jobbet med digitale verktøy i barnehagen og er opptatt av at digital dømmekraft må ligge i bunnen for alt personalet gjør: «Profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer å ha sunn skepsis og kritisk blikk, forstå hvordan digital teknologi påvirker oss, og samtidig finne ut hvordan denne teknologien kan berike og utvide barnehagens praksis » (Bølgan, 2018).Det å skulle orientere seg i jungelen av digitale verktøy, apper og digital dømmekraft er et relativt nytt krav som kom inn i rammeplanen fra 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det kan være mye å sette seg inn i når skal man utvikle en digital praksis – for eksempel hvilke apper som passer for en barnegruppe, og hvordan vi kan utøve god digital dømmekraft. Vi vet at barn i dag møter den digitale verdenen stadig tidligere. De får erfare spill som de kanskje kognitivt ikke er modne for, og kan uttrykke dette gjennom leken i barnehagen. Da er det viktig at de ansatte innehar en god digital praksis og kan kjenne igjen dette, men også forstå hvordan det kan påvirke barna.
Spør om det på foreldresamtalen
Når digitale hjelpemidler og skjermer blir mer tilgjengelig for alle, blir de digitale sosiale forskjellene mer synlige. Her har barnehagen en stor mulighet til å utjevne slike forskjeller mellom barn og familier. Vi kan være et støttende stilas i god digital praksis og en trygg veileder for barn og deres foreldre som kan være usikre på hvordan de skal møte den digitale verden sammen med barna sine. Jeg skulle ønske at det ble like vanlig å spørre på foreldresamtaler om familiens digitale hverdag som alt annet vi vi spør om. Om vi tør å spørre, kan det åpne for nye måter og se barnet og familien på, og det blir lettere å komme med råd og veiledning.På barnas premisser
Gjennom min hverdag på avdelingen der jeg jobber, er jeg opptatt av å koble pedagogikk og digital praksis sammen. Jeg bruker min profesjonsfaglige digitale kompetanse når jeg vurderer når det passer å inkludere digitale verktøy, og når det ikke har noe verdi. Når jeg velger å bruke digitale verktøy som et supplement i pedagogikken, skal det gjøres på barnas premisser, og vi ansatte bør være med som veiledere og støtte.Det gir meg stor motivasjon å tenke på at noen av dagens barn skal ha jobber som ikke er funnet opp ennå, og sannsynligheten for at det er innenfor digitalisering, er stor. Da kribler det litt ekstra i mitt hjerte – tenk at jeg kan være en ansatt som har vært med på å skape nysgjerrighet og interesse for kreativ og skapende bruk av digitale verktøy!
Det skal være lystbetont
God digital praksis handler ikke om at man er god i Word, eller flink til å kopiere og laminere. Det handler om at vi klarer å se sammenhenger mellom barnehagepedagogikken og digitale verktøy, og vet hvordan dette kan berike vårt pedagogiske arbeid. Digitale verktøy skal være gøy og lystbetont, og det gir oss barnehagefolk andre verktøy for å tilrettelegge for at barna får nye erfaringer som de kan ta med seg i sin digitale fremtid.Referanser:
Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/laring- og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/
