FRA STUDENTEN

Kan du skrive en tekst, tror du?», spurte hun, redaktøren. «Selvsagt», tenkte jeg, studenten. For det befriende med Barnehagefolk er nettopp at frontlinja er representert av folk fra alle ledd. Men da jeg plutselig satt der på kanten, var det Turid Thorsby Janssen og Anne Greve som hadde hoppa før meg. Er det i det hele tatt mulig å lande til 20 i stil, da? Midt i skrivesperra går det plutselig opp for meg at jeg kanskje ikke behøver å hoppe så langt eller pent, og aller helst ikke i de samme sporene som Janssen og Greve heller. For det er jo nettopp derfor jeg mener at Barnehagefolk er så viktig: Rommene er så uendelig store.

Korte innblikk i virkeligheten som venter

Et studentliv kan være utfordrende nok når man «bare » skal gjennom teori. Barnehagelærerstudentene skal i tillegg forholde seg til praksis, og komplekst nok er denne praksisen små mennesker og deres livsverden. Å ha noe støtte seg til med gjenkjennelsesfaktor er derfor av vesentlig betydning. Et tidsskrift som Barnehagefolk bidrar til å senke skuldrene. Her balanseres teorien ut i praksisfortellinger, som gjør at man får enda flere knagger å henge den på. Vi har hatt tekster fra tidsskriftet på pensum. Korte innblikk i den virkeligheten som venter. Spør du meg, burde vi abonnert, hele gjengen, og fått jevnlige påminnelser om hvordan alt virker (og av til ikke virker). Barnehagefolk burde fulgt med i opptaksbrevet til utdanningen.

I fremtida vil jeg utfordre flere studenter til å ta plass og Barnehagefolk til å gi dem mer plass.

Et kritisk innenfra-blikk

Når en del av de som sliter benkeradene på universitetene, knapt nok vet hva de går til, er Barnehagefolk akkurat det lille ekstra som skal til. Ikke fordi det som fremstilles, er en filtrert barnehagevirkelighet og markedsføring for sårt trengt arbeidskraft, men nettopp fordi det rettes et kritisk blikk på barnehagelivet innenfra. Til forskjell fra massemedienes klagesang er Barnehagefolks vinkling at der skoen trykker, skal det mye til for å knekke oss. Det er tekster på tvers som gjør oss mer bevisste, inspirerte og mer selvreflekterte som barnehagefolk. Utenforstående skriver sjelden gode tekster om barnehage. Da fremstår det ofte som at barnehagen for det meste består av et begrenset antall personale, økonomilinje og et strengt inntakskontor. Når motsatsen til de generelle tidsskriftene er vårt eget interesseblad, kunne det fort blitt en ukritisk hyllest av alt det fantastiske som skjer på barnehagefeltet. Men Barnehagefolk er ikke for feiginger, og barnehagefolket tåler beviselig en trøkk.

Får oss til å tørre å heve stemmen

Fra akademikere og forskere til de som kjenner «gølvet» best, blir tekster produsert, konsumert og delt. Jeg har lest tekster skrevet av og med ministre, professorer, barnehagelærerutdannere – men også av naboen, assistenter og vikarer. Og det er noe med Barnehagefolk som gjør at vi tør å heve stemmen – akkurat som at vi i barnehagen ikke er redd for å bli skitne på knærne. Barnehagelivet er dynamisk og kaotisk, men det er det vi dedikerer oss til. Vi behøver derfor et tidsskrift som våger å vise akkurat hvem vi er, og hvor det er plass til å boltre seg for den som tør å ta pennen fatt.

Et fagfelt i konstant bevegelse

Når Barnehagefolk slipper tekster som skaper debatt, er det næring. Ikke bare for 40 år til med Barnehagefolk, men for vår egen bevissthet rundt hva vi driver med, og for å inspirere til mangfold i ytringene. Til det trenger vi tidsskriftet for å dele tekstene oss imellom. Barnehagefolket legger mye stolthet i tradisjoner, samtidig som vi er nødt til å få et innsyn i hverandres arbeid for å tenke fremover. Vi er et fagfelt som må være i konstant bevegelse. Ikke fordi samfunnsutviklingen går så raskt, eller fordi vi på død og liv må henge med på trender. Det er først og fremst fordi ingen barnegruppe eller barnehage er lik. Vi har fra dag til dag helt unike barnehageliv. Vi er derfor avhengig av en felles plattform der det kastes brannfakler og refereres til suksess – side om side. For i barnehagen lever en vakker akvarell og bæsjebleia i en slags symbiose, og det har vi det helt fint med. Gjennom tekstene i Barnehagefolk får vi sjansen til å vise resten av verden at det er sånn det fungerer.

Gi studentene mer plass!

I starten av teksten ville jeg være like grasiøs i formatet som Greve og Janssen. Det er gjerne sånn med en barnehagenerd at ydmykheten nesten tar overhånd i et slikt selskap. Men jeg takker for muligheten til å ta over stafettpinnen nettopp her. Det er et kraftig byks utenfor den proksimale utviklingssona, men hva er vel en barnehagesjel uten en ordentlig utfordring. I fremtida vil jeg utfordre flere studenter til å ta plass og Barnehagefolk til å gi dem mer plass. Jeg landa kanskje ikke så pent, men jeg landa. Som barnehagefolk flest.

Hurra for 40 – og for 40 år til!