1994: «Er lekekultur kvinnekultur?»

NB! Denne artikkel ble først publisert i Barnehagefolk 1994

I de senere årene har det i barnehagepedagogikken blitt fokusert mye på fenomenet lek. Særlig lekens egenverdi har vært gjenstand for forskning i for eksempel en bok som Eli Åms På jakt etter barneperspektivet (1989).
            Som en følge av dette er det naturlig at også barnehagens lekemateriell får gjennomgå kritisk vurdering. Mitt lille bidrag i denne sammenheng blir å forsøke å svare på følgende spørsmål: Er det forskjell på en barnehages lekemateriell dersom det er ansatt menn der?

Kvinnekultur
Selv om pedagogikkens ulike teorier hovedsakelig har blitt utformet av menn, har det praktiske blitt utformet av kvinner. Hvis vi med bakgrunn i dette retter søkelyset mot lekemateriell i norske barnehager, ser vi raskt at vi har en kultur på dette. Vi oppdager at det finnes en basis av lekemateriell som er stort sett lik i de fleste barnehager. Det er dette som er en del av vår barnehagekultur (noen vil nok kalle den en kvinnekultur).

Er det forskjell på en barnehages lekemateriell dersom det er ansatt menn der?

            I denne tradisjonen finnes mye materiell for finmotorisk læring og utfoldelse som for eksempel klosser, puttebokser, perler, vever og lignende. Videre finnes det mye som egner seg for rollelek, som for eksempel utkledningstøy, dukkekroker med kjøkkenutstyr, ting til butikklek og lignende. Ute leker norske barnehagebarn med bøtter, spader, plastbiler og svært ofte fellesmeierienes melkekasser.
            Jeg er ikke ute etter å sette denne tradisjonen i et negativt lys. Tvert imot har jeg sett veldig mye positiv bruk av denne type materiell. Jeg mener likevel det er på sin plass å sette lekemateriellet i et kritisk lys, i hvert fall hvordan de voksne forholder seg til det.

Menn i barnehagen
Men så tilbake til problemstillingen: «menn i barnehagen og hvordan dette eventuelt påvirker lekemateriellet». Jeg våger den påstand at denne materielltradisjonen er så sterk at det spiller liten rolle hvorvidt det er en eller flere menn ansatt i barnehagen. Det virker for meg som om de fleste menn som har gått inn i førskolelærer eller assistentyrket, i stor grad har tilpasset seg denne «kvinnekulturen».
            Likevel mener jeg det er fullt mulig for menn å påvirke dette. Ikke slik at denne kulturen forandres eller forsvinner (som nevnt, det finnes mye positivt i kvinnekulturer), men heller slik at den videreutvikles og inntar nye innfallsvinkler. Her kommer vi særlig inn på bruken av materialet. Her tror jeg at menn, vel og merke engasjerte og ansvarsbevisste menn (vi er vel alle enige om a det å være mann, i seg selv ikke er nok til å være kvalifisert til å jobbe i barnehage), kan bidra med mye.
            For å ta leken i dukkekroken som et eksempel: Kanskje en mannlig ansatt kunne gjøre den om til en restaurant? Eller kanskje en mann vil la barna få bygge litt høyere og eksperimentere litt mere med klossene? Jeg mener ikke med dette å si at kvinner ikke kan være kreative med lekematerialet i barnehagen. Fra min egen yrkeserfaring har jeg masse eksempler på det motsatte. Men likevel, menn har et annet erfaringsgrunnlag enn kvinner som de kan dra nytte av i barnehagen. Dessuten tror jeg mange menn kan være litt mer spontane og slippe seg mere løs overfor barna enn kvinner.
            Selv har jeg opplevd at de lekene som barna har med hjemmefra, har skapt mange fine lekesekvenser. I tillegg til at medbrakte leker utgjør et spennende innslag blant materiell ofte preget av dårlig økonomi, er det en fin måte for barna å «bygge bro» mellom hjemmemiljøet og barnehagemiljøet, og kanskje (jeg understreker kanskje) er det slik at menn lettere kan akseptere medbrakte leker. I hvert fall har jeg erfart at den tradisjonelle «ha-med-dagen» gjør seg gjeldende der det er ansatt menn.

Menn har et annet erfaringsgrunnlag enn kvinner som de kan dra nytte av i barnehagen. Dessuten tror jeg mange menn kan være litt mer spontane og slippe seg mere løs overfor barna enn kvinner.

Anskaffelse av nytt materiale
Men hva når det gjelder anskaffelse av nytt lekemateriell til barnehagene? Ville for eksempel menn velge annerledes enn kvinner når leker og lignende skal kjøpes inn? For å sette det på spissen kjøper jentene inn dukker, garn og koppestell, mens gutta kjøper inn høyteknologisk Lego, biler og snekkerutstyr.
            Jeg tror alle barnehageansatte (menn og kvinner) er opptatt av variasjon i tilbudet til barna når leker skal kjøpes inn. Likevel mener jeg at også her kan menn og kvinners forskjeller på en positiv måte bidra til en kritisk diskusjon om hva slags lekemateriale en bør ha tilgjengelig i barnehagen. Dette må ikke tolkes slik; det er fint med flere menn i barnehager, for da blir det mere snekring (jeg er for eksempel en elendig snekker).

Vi må utfylle hverandre
Mitt håp er at kvinnelige og mannlige ansatte kan utfylle hverandre og inspirere hverandre i leken og dens verktøy. For å klare det må vi tørre å være profesjonelle utøvere av en yrkesrolle, og vi må sette barnas behov i sentrum. Jeg vil belyse dette helt til slutt med to eksempler fra virkeligheten.
            En kvinnelig ansatt tar med seg to av de største gutta i barnehagen til en lekebutikk for å kjøpe «avansert» Lego. Med avansert Lego menes noe litt mer spennende enn de tradisjonelle firkantede klossene som finnes i alle barnehager. Mange vil vel si at denne tekniske legoen er en typisk «guttegreie», men her ser vi altså et eksempel på en kvinne som i kraft av sin profesjonalitet setter barnas behov i sentrum, og går til innkjøp av noe som fyller dette behovet.
            Det andre eksempelet er fra barnehagen der jeg selv er ansatt. Det mest avanserte «leketøyet» vi har, er fjellklatrerutstyr. Det er så avgjort ikke vanlig for barnehager å ha slikt utstyr. Vi hadde heller ikke hatt det hvis det ikke hadde vært for vår mannlige styrer, som kan endel om fjellklatring. Mitt poeng er at han har fått med seg en kvinnelig assistent, og lært henne opp slik at de sammen kan ta med seg barn på fjellklatring. Jeg tror dette gir en viktig signaleffekt til de jentene og guttene som er med på klatringen.
            Jeg synes også disse to eksemplene forteller noe om at vi trenger både menn og kvinner i barnehagene. Det er viktig for lekematerialet og bruken av dette. Men det er ikke minst viktig for hva slags voksne vi vil være sammen med barna, men den diskusjonen skal jeg ikke gå inn på her.