Barnehagelærerne har, gjennom disse årene,
oppvist et stort engasjement for barnehagen
som barndomsarena og et trygt og godt sted
å være for alle barn. Den helhetlige pedagogiske
tilnærmingen til lek og læring som ble nedfelt i den
første barnehageloven, og siden har preget lov og
forskrifter, har fått stor oppmerksomhet. Her står
leken i en særstilling, noe den gjør med forsterket
kraft i dag – fordi den blir utfordret fra flere kanter.
I denne teksten markeres jubileet med noen historiske
linjer.
Innsatsen for flere barnehageplasser
Én historisk linje går tilbake til kampen for utbygging i betydningen nok barnehageplasser i forhold til etterspørselen. Profesjonen har fra starten av vært pådriver i utbyggingen av flere barnehager. Her inngikk de få barnehagelærerne som fantes, en rekke allianser, de drev nettverksvirksomhet, og de ledet an i påvirkning av myndighetene for en raskere utbygging av flere barnehager. I denne innsatsen har profesjonen ivaretatt det som den til enhver tid har oppfattet å være til barns beste. Det vil si at den har vært opptatt av at barnehagenes basis skal være barns lek, kreativitet, trivsel og trygghet, også da den politiske ambisjonen om raskere utbygging så ut til å gå på bekostning av kvaliteten. I utbyggingen av barnehagen var barnehageforliket av 2003 en viktig politisk og historisk hendelse. Barnehagereformen eller barnehageforliket innebar at opposisjonen på Stortinget og regjeringen inngikk et forlik om en plan for satsingen på utbyggingen for å imøtekomme den store etterspørselen. Det er i ettertid dette forliket som går under betegnelsen barnehageforliket (Korsvold, 2023). Barnehagereformen og den bredere enigheten om barnehagepolitikken innebar at langt flere barn fikk barnehageplass, men reformen var ikke bare startskuddet for full barnehageutbygging. Den innebar, sammen en hel rekke andre tiltak og endringer, som makspris for foreldrebetalingen og senere at retten til barnehageplass ble lovfestet fra 2009, at barnehagen ble én av velferdsstatens viktigste velferdsgoder.Et framtidig barnehageforlik må løfte bemanningssituasjonen i barnehagen.
Bemanning er et vedvarende problem
En annen historisk linje som har blitt tydeligere de siste årene, er spørsmålet om barnehagens kvalitet. I den sammenhengen har særlig bemanningen – eller over tid det mangelfulle ved denne – fått stor oppmerksomhet.Den manglende grunnbemanningen har et historisk bakteppe. Premissene for den ble lagd på et langt tidligere tidspunkt, det vil si i 1950-årene. De første forskriftene for ansatte i barnehagen som ble vedtatt i 1954, la føringer for både for kompetanse, ansattgrupper og forholdstallet på barn–ansatte i de neste tiårene (Korsvold, 2014). Tilstrekkelig nok ansatte med kompetanse viste seg med tida å bli et problem. Siden har underbemanningen i barnehagen vart ved, og det samme gjelder mangelen på barnehagelærere. Det er likevel store variasjoner mellom kommunene når det gjelder barnehagelærermangel; det samme gjelder i dag for dispensasjon fra kravet om utdannende barnehagelærere. Ulike tiltak har vært satt i gang, og det vedvarende problemkomplekset vil fortsatt kreve ulike tiltak på kort og på lang sikt.
Stadig flere, både foreldre, barnehageansatte og organisasjoner, tar i dag til orde for tiltak for en bedre bemanningssituasjon med økt grunnbemanning gjennom hele dagen eller for å få ned sykefraværet. Profesjonen har ved flere anledninger forsvart barnehagen som en pedagogisk institusjon, hvor en forutsetning er god grunnbemanning og nok ansatte med pedagogutdanning (f.eks. Rasmussen & Røsvoll, 2024). I en undersøkelse av Oslos kommunale barnehager står bedre bemanning øverst på ønskelista (Hernes mfl., 2021). Igjen har barnehageprofesjonen – nå også i allianse med foreldene – vært talspersoner for å ivareta hva som forstås med barns beste, og hva som er en forsvarlig barnehagehverdag for barn.
Både denne undersøkelsen og andre viser noe interessant i denne sammenhengen, nemlig at yrkesutøverne melder om stor tilfredshet med hverdagen. De oppgir at de synes arbeidet er meningsfylt, at de opplever å bety noe for andre, har god mestringsfølelse i barn–ansatt-relasjoner og føler seg verdsatt i relasjon til foreldrene. Barnegruppa er imidlertid mer sammensatt og kompleks i dag enn tidligere. Denne endringen skulle tyde på en mer krevende hverdag som tilsier tilføring av flere ressurser. Det vil være god samfunnsøkonomi å investere i de yngste og i den pedagogiske institusjonen barnehagen historisk var og er.
Et nytt barnehageforlik?
Mens barnehageforliket i 2003 ble begynnelsen på full barnehagedekning, kan et nytt barnehageforlik i dag bli starten på en krisepakke fra nasjonale myndigheter som er øremerket bedre bemanning. Da bemanningsnormen ble innført i perioden 2018 til 2020, viste beregningene at det ville koste staten flere milliarder kroner å innføre denne på landsbasis i hele åpningstida. Det var et beløp det ikke var mulig å innfri, med begrunnelse i at det ville føre til betydelig økonomiske konsekvenser for landets økonomi (se f.eks. Løkås, 2018).Politikken har ofte nedprioritert de yngste medborgerne med den konsekvensen at det ikke har blitt gitt de økonomiske forutsetningene som må til for at bemanningsnormen skal gjelde hele åpningstida. Barn har imidlertid rett til et forsvarlig pedagogisk barnehagetilbud gjennom hele dagen, og fra fagforeningshold tas det til orde for at det haster. Det haster med å sette barnehagen i stand til å være den pedagogiske institusjonen som den per lov og forskrift er ment å være (f.eks. Lorentzen, 2022). Barnehagen bygger på en helhetlig læringsforståelse med vekt på barns egeninitierte lek. I praksis er derfor læring koplet til barnehagens hverdagssituasjoner. Utvikling og tilrettelegging av det pedagogiske innholdet er avhengig av hvilken barnegruppe en har med å gjøre, forholdet mellom barn–barn og barn–ansatt og en hel rekke andre faktorer og strukturer som virker sammen og utgjør barnehagens felles læringsarena. Denne helhetlige læringstilnærmingen har hatt stor kontinuitet over tid på feltet (Børhaug mfl., 2018), men forutsetter en bemanning som setter de ansatte i stand til å praktisere denne læringstilnærmingen. Barnehagelærerne er, i likhet med tidligere, avgjørende for et godt, trygt og stimulerende barnehagemiljø, som igjen forutsetter en fullfinansiering av økt bemanning gjennom hele dagen. Et framtidig barnehageforlik må løfte bemanningssituasjonen i barnehagen.
Aktive barnehagelærere
En tredje og siste historisk linje som tegnes, er profesjonens innsats og betydningen for å skape den nye barndomsarenaen som barnehagen skulle bli. Barnehagebarnet var på mange måter et tidlig velferdsbarn. Gjennom utprøving av nye ideer og metoder var barnehagelærerne både progressive og moderne for sin tid. Idealet var omsorg og respekt for barn i en positiv grunntone. De la ned en stor innsats for en barnehage for barn, som skulle gjennomsyres av trygghet, glede og barnas trivsel. De første barnehagelærernes oppgave var dessuten å legge til rette for samarbeid i mindre barnegrupper, som skulle stimulere til det sosiale fellesskapet, og som inkluderte et tett bånd til foreldrene.Igjen har barnehageprofesjonen – nå også i allianse med foreldene – vært talspersoner for å ivareta hva som forstås med barns beste, og hva som er en forsvarlig barnehagehverdag for barn.
Barndommen kan ikke tas igjen
Fra 1980-årene, i tiåret da tidsskriftet Barnehagefolk så dagens lys, fortsatte engasjementet – både for utbygging av flere barnehager, lekens betydning og barndommens egenverdi. Det finnes derfor en kontinuitet i det faglige engasjementet og kunnskapsgrunnlaget, ikke bare gjennom Barnhagefolks 40 år lange historie, men også lenger tilbake i tid.I dag innebærer dette en profesjonskamp for barns medvirkning og rettigheter og en insistering på at barndommen er en livsfase som leves her og nå, og ikke «bare» er en forberedelse til den neste. I barnehagens første rammeplan fra 1996 ble barndommen beskrevet nettopp som en livsfase med egenverdi, som ikke kan forseres eller tas igjen, men som «må få sin tid» (Barne- og familiedepartementet, 1996). Barnehagepedagogikken er en pedagogikk for barnehagen og består av både kunnskap om barn, barndom og profesjonskunnskap. Profesjonens faglige og skjønnsmessige vurderinger var og er sentralt innen barnehagepedagogikken.
Framtidens barndomsarena
I dag kommer profesjonen ofte i skvis mellom ulike hensyn og utfordringer på feltet. Det er flere lovpålagte oppgaver, et mer kommersielt marked for læring og en mer sammensatt barnegruppe, og barnehagen blir en stadig mer kompleks organisasjon. Flere fra profesjonen ytrer seg mot det en oppfatter som et økt læringstrykk, og det advares mot samfunnsmessige og utdanningspolitiske mål om optimering av barndommen – i form av økte forventninger til barns læring, utvikling og prestasjoner. I stedet for å øke tempoet i barns læringsprosesser, med en intensivering og akselerering av barndommen, tas det fra faglig hold i stedet til orde for å gi barn tid til mer barneinitiert lek på den barndomsarenaen barnehagen er ment å være (Kampmann, 2024).Med et nytt politisk løft kan barnehagen bli en enda bedre barndomsarena, men da må vi som samfunn tar inn over oss at det vil være ressurskrevende å legge til rette for barns beste og for de yngste medborgerne i samfunnet.
Det trengs en sterkere prioritering
Også i framtidas barnehage vil vi finne profesjonsutøvere som ønsker å jobbe med barn, og som vil være med på å ta det profesjonelle ansvaret for å utvikle barnehagepedagogikken videre. Men framtida avhenger av en sterkere prioritering av barnehagefeltet fra staten, kommunene og andre barnehageaktører. Det må utvises politisk vilje til å gi den tidlige barndommen det innholdet som ikke bare er nedfelt i lov og forskrifter, men som samfunnets yngste medborgere og framtidas voksengenerasjon fortjener.Gratulerer med 40-årsjubilieet!
Referanser
Barne- og familiedepartementet (1996). Rammeplan for barnehagen. Barne- og familiedepartementet.Børhaug, K., Brennås, H.B., Fimreite, H., Havnes, A., Hornslien, Ø., Moen, K.H., Moser, T., Myrstad, A. & Steinnes, G.S. (2018). Barnehagerollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ barnehagelarerrollen-i-et-profesjonsperspektiv-- et-kunnskapsgrunnlag/id2621274/
Hernes, L., Myrvold, T.M., Gulpinar, T., Os, E., Winger, N., Hatleskog & Zeiner, H. (2021). Mulighetenes barnehage. Kvalitet i Oslo kommunes barnehager. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/ 20.500.12199/6523
Kampmann, J. (2024, 3. mai). Vi må gjenerobre den pedagogiske fagligheten og forståelsen for hva læring er. barnehage.no. https://www.barnehage.no/konferanse- lek-laering/vi-ma-gjenerobre-den-pedagogiske-fagligheten- og-forstaelsen-av-hva-laering-er/256284
Korsvold, T. (2014). Lav pedagogtetthet – den største utfordringen. Første steg, (4). https://www.utdanningsnytt. no/files/2019/08/22/F%C3%B8rste%20 steg%204%202014.pdf
Korsvold, T. (2023, 29. september). Barnehagereformen. I Store norske leksikon. https://snl.no/barnehagereformen
Lorentzen, A.M.M. (2022, 27. juli). Vi må ta tida tilbake til barn i barnehagen. utdanningsnytt.no. https:// www.utdanningsnytt.no/ann-mari-milo-lorentzenbarnehagelaererrollen- barnehagepedagogikk/vi-magi- tida-tilbake-til-barna-i-barnehagen/326012
Løkås, M.T. (2018, 19. april). Norm i hele åpningstiden vil koste flere milliarder. barnehage.no. https://www. barnehage.no/bemanningsnorm-okonomi/norm-ihele- apningstiden-vil-koste-flere-milliarder/124408
Rasmussen, T.E. & Røsvoll, G. (2024, 6. september). Barnehagepolitikk for barn. utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-bemanning- fub/barnehagepolitikk-for-barn/412216
