BARNDOMMER, IKKE BARNDOM

Hvis vi er bevisst på hvilke begrep vi bruker, kan vi være med på å skape større forståelse for de ulike hverdagslige og økonomiske realitetene barn og familier lever under og bærer med seg. Jeg bruker begrepet «barndommer», i flertall, fordi barn har ulike utgangspunkt – og fordi jeg som barnehagelærer er opptatt av å bygge broer.

Flertydige begreper og ulike bakgrunner

Ordboka bøyer ordet barndom i entall og definerer det som «den tid da man er barn» (NAOB, u.å.). Når vi skriver barndom på denne måten, er det som om alle barn har samme utgangspunkt. Min erfaring, personlig og som barnehagelærer, er at barnas utgangspunkt er alt annet enn like. Slik Korsvold (2011, s. 10) skriver, bør vi i tråd med dette undersøke bredde, variasjon og flertydighet i begrepsbruken vår fremfor å låse begrepene våre til bare én forståelse. Når vi åpner begrepsbruken vår ved å skrive «barndommer» i flertall, slik flere forfattere og forskere har gjort gjennom årene, kan vi fange opp at barnas utgangspunkt er relative og kulturspesifikke (Winger & Os, 2023).

Å være mer bevisst på at barn ikke er like, men likevel likeverdige, handler om å vise hensyn og snakke eller handle med en varsomhet for barnets sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn. Selv kom jeg til Norge som et barn på flukt fra krig i Sri Lanka. Forutsetningene mine, perspektivene mine og erfaringene mine har formet meg. Først og fremst handler sosial inkludering nettopp om, som det står i rammeplanen, å «gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 8).

Innenforskap og likeverdighet

Vi som er flerkulturelle og har vokst opp i levekårsutsatte områder, er en del av løsningen, ikke problemet. For meg er det verdifullt å dele og lytte til erfaringer. Jeg vil ikke at andre skal synes synd på meg. I stedet er jeg opptatt av å bruke erfaringene mine til noe positivt ved å fremme innenforskapet. Dette poenget finner vi også i forskningslitteraturen på barnehagefeltet, beskrevet som alternative måter som norske barnehager kan møte et kulturelt mangfold på, med et problemfokus eller et ressursfokus (Hauge, 2004, i Lauritsen, 2011, s. 59–60). Slik Lauritsen forklarer, kan en todeling mellom problem- og ressursfokus hjelpe oss med å bli mer oppmerksom på tendenser til å tenke eller utøve praksis i den ene eller andre retningen, selv om barnehagene i praksis vil være et eller annet sted mellom disse ytterpunktene. Jeg ser, som Bae (2011, s. 124), en sammenheng mellom et problemfokus, der vi korrigerer barn for det de «mangler », og ikke å behandle barn som likeverdige mennesker.

Inndelingen i «vi» og «de» kan være lite konstruktiv (Lauritsen, 2011, s. 67). Samtidig peker Lauritsen på at man ved å behandle likt risikerer å underslå forskjeller som det er viktig å ta hensyn til – med en forventning om at alle skal gjennom den samme kverna, opptre etter de samme normene og følge de samme reglene. Bruken av begrepet mangfold i samfunnet vårt nå har blitt så mangfoldig at det er lett å glemme hva mangfold egentlig er; ordet brukes ofte bare som et alternativ til variasjon. Min erfaring som barnehagelærer i Oslo er at barnas utgangspunkt er langt mer forskjellige enn at de bare er variasjoner av hverandre. Barna kan ha helt grunnleggende ulike startpunkt og være ulike på grunnleggende måter. Det er en realitet i samfunnet og et resultat av realitetene i samfunnet. Det er mangfold for meg.

Åpen for alle

For oss som jobber i barnehager i levekårsutsatte områder, er det en viktig del av jobben å være bevisst på sosiale forskjeller. Lauritsen (2011, s. 73) forklarer at det å «håndtere forskjeller på en god måte» handler om støtte og krav fra barnehageledelsen, pedagogiske ledere som planlegger gode tiltak, og som våger å gjennomføre det som er planlagt, selv om det møter motstand. Hun trekker blant annet frem hvor viktig det er at ansatte speiler sammensetningen av barnegruppa, og at personalet har et likeverdig samarbeid med alle foreldre. Det har jeg erfart i praksis. Kulturelt mangfold og flerkulturelle arbeidsmåter handler om mange andre forskjeller enn etnisitet.

I norske barnehager har det alltid vært en grunntanke at alle barn skal være likeverdige; institusjonen skal være åpen for barn fra alle samfunnsklasser og samtidig være en forebyggingsarena (Greve & Jansen, 2018, s. 34). Den «ryggsekken» barnehagebarna kommer inn porten med, inneholder unike erfaringer, unike forutsetninger og unike perspektiver. Et bevisst og godt arbeid med sosiale forskjeller i barnehagene legger grunnlaget for at alle barn skal ha en plass og en opplevelse av å høre til. Hva gjør vi i barnehagene den tida barna er vårt ansvar? Når vi sender dem videre til skolen som seksåringer, bør vi ha prøvd å ruste dem best mulig for fremtiden. Det handler ikke minst om å vise dem hvor verdifulle alle barn er, i all sin forskjellighet.

Ulike, men like rettigheter

Keles med flere (2021) argumenterer for at barnehager kan spille en viktig rolle i å skape en kultur for likestilling, toleranse og samhold i mangfold. De peker på at toleranse og åpenhet i tidlig barndom har positive ringvirkninger senere i livet og for samfunnet som helhet. Det er behov for økt kunnskap og bevissthet rundt hvordan barn er forskjellige ut fra et sosioøkonomisk og -kulturelt perspektiv. Kanskje bør barnehagene gå over til å bruke begrepet barndommer konsekvent i stedet for barndom i entall? Likeverd handler om at barn har like rettigheter, også når de ikke er like

Denne teksten er basert på en av artikkelforfatternes eksamensbesvarelser fra masterstudiet i barnehagekunnskap.

Referanser

Bae, B. (2011). Gjensidige inkluderingsprosesser – muligheter i dagligdagse samspill i barnehager. I T. Korsvold (red.), Barndom – barnehage – inkludering (s. 104–129). Fagbokforlaget.

Greve, A. & Jansen, T. T. (2018). Barnehagens brede samfunnsmandat. I S. Østrem (red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon (s. 31–46). Cappelen Damm Akademisk.

Keles, S., Munthe, E. & Ruud, E. (2021). A systematic review of interventions promoting social inclusion of immigrant and ethnic minority preschool children. International Journal of Inclusive Education, https:// doi.org/10.1080/13603116.2021.1979670

Korsvold, T. (2011). Barndom – barnehage – inkludering. I T. Korsvold (red.), Barndom – barnehage – inkludering (s. 9–31). Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/ rammeplan

Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring – tilpassing og motstand. I T. Korsvold (red.), Barndom – barnehage – inkludering (s. 55–75). Fagbokforlaget.

NAOB. (u.å.). Barndom. https://naob.no/ordbok/barndom

Winger, N. & Os, E. (2023). Barns rettigheter og barn som medborgere. Forelesning i emnet Kvalitet og kompleksitet i barnehagens hverdagsliv – 9.2.2023. OsloMet.