Vi er på gulvet på en småbarnsavdeling, hvor
små føtter tripper i takt med hverandre, og
latteren ruller fra bunnen av magen og opp og
ut i rommet. Barna og de små føttene beveger seg
rundt med forskjellig tempo og med ulike nivåer av
lyd. Vi er i rommet, i samspill med alle disse kroppene,
lydene og bevegelsene. Bevegelsene nærmest
svever, suser av sted og flyr over gulvet, hit og
dit, frem og tilbake. Det er trillende latter og små
føtter som tripper, løper og hopper i en samstemt
dans. Det er en lek preget av samspill og vennskap.
Vi er i rommet med hele oss, med kropper og sinn,
store og små.
Farger i bevegelse
Sammen med alle våre tretten ett- og toåringer leter vi etter tegn på assosiasjoner til sinnsstemninger og følelser som glede, ro, harmoni, balanse, stress, frykt, energi, varme, styrke og vitalitet. Vi er sammen på gulvet og leter i form av farger. Gjennom de første dagene av et nytt barnehageår oppdaget vi at barna var opptatt av farger, og gjerne farger i bevegelse. Det kunne være fargede objekter som svevde, lys som danset rundt i rommet, såpebobler som fløy høyt og lavt, og fjær som falt forsiktig ned mot gulvet, samtidig som de nærmest ikke landet helt. Fikk barna invitasjoner i form av valg, valgte de alltid invitasjonen som inneholdt farge. Vi har undret oss over hva det er med fargene som fanger barnas oppmerksomhet. Hva er det med fargenes bevegelse som stimulerer dem?Vi er i Tunveien barnehage i Ås kommune, og vår barnehage er inspirert av Reggio Emilia- filosofien. Dette betyr blant annet at vi ser på barnet som et subjekt, og at barn er kompetente og har evner til å tilegne seg egen kunnskap gjennom en sosiokulturell forståelse av læring. Vi mener at vi lærer gjennom erfaringer og opplevelser som setter seg i kroppene våre som ny kunnskap, og at barna i seg selv og sammen med andre både konstruerer sin egen kunnskap og lærer bort til andre (Carlsen, 2021). Hva kan barna lære oss om farger og dens muligheter? Har farger språk? Vi er nysgjerrige på hvordan barn gjør farger.
Barnas oppdagelser og rommets betydning
I Reggio-filosofien forstås rommet som den tredje pedagog, og vi snakker om det fysiske miljøet som en pedagogisk medspiller (Carlsen, 2021). Rommene våre er fylt med farger, og farger i omgivelsene påvirker oss, både bevisst og ubevisst. Dette har vi selv kjent på der kuben ble rom for undring over hvorfor vi valgte å iscenesette rommet med de fargene som vi (kanskje) ubevisst gjorde. Rommets iscenesettelse har betydning for hvordan barna vil reagere i rommet, for fargene kommuniserer med oss (Årnes, 2021). Barnas nysgjerrighet for farger utfordres daglig ved bevisst organisering av det fysiske miljøet med stadig nye elementer og overraskelser: «Det er barnas oppdagelser og undersøkelser av verden – og seg selv i verden – som tematiseres og er utgangspunkt for aktiv oppmerksomhet i barnehagen» (Carlsen, 2021, s. 20).Carlsen (2021) skriver videre at denne oppmerksomheten er knyttet til observasjoner og dokumentasjoner av barnas måter å uttrykke seg på, og hvordan de forholder seg til ulike ideer og materialer – ikke bare gjennom verbalt språk, men også gjennom kroppsspråk og en rekke andre uttrykksformer.
Fargenes betydning for store og små
Vi er tilbake på gulvet med tretten toddlere med hele sine kropper, med ulikt tempo, lyd og bevegelse. Her ønsker vi at barna i samspill med oss ansatte skal være i relasjon til tingene rundt dem. De skal få bruke alle sine sanser og få mulighet til å bli oppslukt av prosessene de er en del av. Pedagogisk dokumentasjon og refleksjon er viktige metoder vi benytter oss av for å være i kontinuerlig bevegelse og utvikling. For å nærme oss tematikken måtte vi selv utforske farger og hvilken betydning de hadde for oss. Vi tok i bruk refleksjonsmøter hvor vi blant annet valgte ut ulike farger, og uttrykte i etterkant hvilke assosiasjoner vi forbandt med disse, og hvilken betydning de hadde for oss. Ulike farger ble løftet, og ulike assosiasjoner og følelser kom til overflaten. Ro, mestring, energi, ferie, strand, hvile, selvtillit, varme, glede, sorg og ubekvemmelighet var noen av begrepene som dukket opp gjennom refleksjonene våre. Vi så at farger har betydning for oss, og vi innså at farger også har betydning for barna i barnehagen. Vi undret oss hvorfor vi har valgt de fargene vi har valgt i rommet vårt. Vi har – bevisst eller ubevisst – valgt farger som setter preg på rommet vi skal oppholde oss i flere timer av dagen sammen. Hvilken betydning har disse fargene som er valgt av oss, for det enkelte barnet eller barnegruppen? Hvilke farger hadde vi egentlig valgt, og hva gjør disse med oss? Farger som substans griper inn og blir en del av en helhetlig tilnærming til rommet. De forteller oss noe og gir oss informasjon om at vi for eksempel skal stoppe ved rødt lys, eller gå på grønt (Årnes, 2021). Videre skriver Årnes at barna blir godt kjent med farger ved å utforske fargenes muligheter og i tillegg ved å se og sanse de ulike uttrykkene fargene kan gi oss.Vi startet nå prosessen med å iscenesette et rom ved å dekke det til i forskjellige farger og legge til materialer i samme farge som rommet. Vi ønsket altså å se hvordan barna gjør farger. Hver farge fikk dekke rommet i en periode på cirka to uker, og barna var inne i rommet i mindre grupper tre til fire ganger per farge. Tolkningen av funnene våre er gjort ut ifra dette tids- og gjentagelsesperspektivet.
VI ØNSKER BLÅ VELKOMMEN
Det virker som om den blå fargen åpner opp for en rolig atmosfære hvor nysgjerrighet, undring og utforskning står i sentrum. Barna utforsker de blå materialene på ulike måter. De snur og vender, kjenner, lukter og ser. Hva kan denne brukes til? Videre ser det ut til at fargen blå inviterer inn til fellesskapet der barna ikke bare hver for seg utforsker, men også sammen undrer seg over det de møter. Den blå fargen ser ut til å ha en tiltrekkende effekt på de fleste barna og gir ikke bare en følelse av ro for det enkelte barnet, men også for gruppen av barn sammen. Blå kjøler oss ned. Når vi utsettes for blått, synker pulsfrekvensen, åndedrettet og blodtrykket. Den hjelper oss til å fjerne stress og til å få sove om kveldene. Den blå fargen bidrar til å styrke kommunikasjon, både muntlig og skriftlig (Bjerken, 2020, s. 12). Hva er det vi er en del av? Nye tanker dukker opp, ting vi ikke har tenkt over i samme grad tidligere. Hva er det barna viser oss?Fargene snakker til oss
Studier viser at farger påvirker humøret vårt og påvirker og preger hverdagen vår i stor grad (Bjerken, 2020, s. 10). Ved å praktisere farger gjennom utforskning og egenerfarte opplevelser blir barna kjent med fargene. Siden det er en naturlig del av helheten i en barnehagehverdag, kan det knyttes opp mot nesten all aktivitet. Det er ikke bare øynene vi er avhengig av for å kunne se farge; de ytterste lagene av huden vår og hodeskallen er også mottagelig for fargepåvirkning. Farger setter i gang tanker og følelser, de vekker minner og drømmer og setter sitt preg på personligheten vår. På grunn av lysets enorme hastighet blir farger den raskeste formen for kommunikasjon. Gjennom det universelle fargespråket snakker fargene til oss – farger har språk (Bjerken, 2020, s. 10). Kan dette nå kalles fargeterapi? Vi beveger oss videre og inviterer barna inn til overganger i inntrykk, uttrykk, følelser, relasjoner og assosiasjoner.DET RØDE STÅR FOR TUR
Det blir mye lyd og raske bevegelser når barna møter den røde fargen – nesten som en vitamininnsprøytning. De fleste møter det røde med en lyst til å rive ned, dra bort og leke konkret og direkte med materialene vi har tilgjengelig. De nærmest roper mens de haler og drar og beveger seg fra det ene til det andre i stor fart. Ett barn virker utilpass og begynner etter hvert å gråte og ønsker å gå ut av rommet. Rødt er en aktiv farge der man finner vitalitet og styrke, men den kan samtidig virke skremmende på enkelte og lede til stress og sinne. Den røde fargen pumper adrenalin ut i kroppen (Bjerken, 2020, s. 10).Var det dette barna merket? Adrenalinet som en vitamininnsprøytning, som ga dem ekstra energi? Ekstra styrke? Var det det røde som var skremmende og fikk barnet til å gråte?Sterke farger kan også gi utslag som at leken blir mer uselvstendig, og dette kan igjen føre til at barnet i større grad vil søke følelsesregulering fra en ansatt (Bjerken, 2020, s. 10). Vil en dusere farge gi barna en større sinnsro og bidra til mer selvstendig lek? Det handler kanskje ikke så mye om fargen i seg selv, men om fargens styrke.
GRØNN GJØR SIN ENTRÉ OG SKAPER RO …
Duse farger bidrar til en trygghetsfølelse. Grønt, kalde lillatoner og blått er beroligende farger som mennesker responderer best på (Bjerken, 2020, s. 11). Barna våre møter fargen grønn med en ro og en stille stemning som er preget av utforskning, undring og nysgjerrighet. Grønt er en følelsesdominert og romantisk farge, og den står for balanse. Den uttrykker harmoni, er trøstende og omsorgsfull, roer nerver og muskler og demper stress, og den fremmer ikke bevegelse (Bjerken, 2020, s. 12). Barna utforsker i rolig tempo de ulike materialene de møter. De sitter både hver for seg og sammen. Det er nesten ingen lyder, kun blikk, hender, lukter og smaker, og stille viser de hverandre hva de har funnet. De løfter opp og legger ned. Det kan se ut som om de nærmest lar seg forføre av det grønne, der de synker inn en slags stemning hvor verden ser ut til å forsvinne litt.Fargene preger hverdagen vår
Vi har sett og undret oss over fargenes ulike egenskaper: hvordan de påvirker oss, og hvilke følelser og tanker de setter i gang. Vi har erfart at de vekker minner og drømmer, kjent hvordan de smitter over på humøret vårt, og merket at farger preger hverdagen vår. Hvordan kan vi trekke trådene fra prosessene vi har stått og fortsatt står i? Hvordan kan vi gå fremover og samtidig ikke forlate det vi har erfart? Hvordan kan vi beholde det gamle og samtidig skape noe nytt? Vi er nå i en prosess hvor vi velger ikke bare å tenke på rommets betydning, men også at fargene er en slags tredje pedagog. Vi trekker fargene blå, rød og grønn i større grad ut i rommet vårt og skaper soner i ulike farger. Vi så relativt raskt at blå og grønn sone trekker til seg flest barn, og at de her leker over tid. I rød sone er det nærmest ingen; de henter ut leker derfra og tar det med seg til de andre sonene for å leke med dem der. Er dette tilfeldig?Vi ser at farger har betydning i et barns liv, og vi ønsker å lære oss mer – sammen med barna. Slik kan vi bli enda mer bevisste i vårt arbeid med farger i fremtiden. Hvor går veien videre?
Referanser
Bjerken, C.N. (2020). Barn og rom. På hvilken måte kan farger i arkitektur og interiør påvirke barn og personalets opplevelse og bruk av rom? https://open.dmmh. no/dmmh-xmlui/handle/11250/2677708Carlsen, K. (2021). Reggio Emilia- atelierkultur og utforskende pedagogikk. Fagbokforlaget.
Årnes, E.S. (2021). Barn og farger. Hvordan kan en barnehagelærer jobbe med farger sammen med 1–3-åringen gjennom materialet maling? https://open.dmmh. no/dmmh-xmlui/handle/11250/2787538
