I SPENN MELLOM FAGLIGE OG RELASJONELLE HENSYN

Hva skjer når nyutdannede barnehagelærere med faglige ambisjoner og tydelige ledervisjoner møter virkeligheten i barnehagen? Vi intervjuet tolv nyutdannede barnehagelærere om deres visjoner om og erfaringer med rollen som pedagogisk leder for å komme nærmere et svar.

Klare visjoner og høy motivasjon

Alle barnehagelærerne vi snakket med, hadde mange års erfaring fra ulike stillinger som barnehagemedarbeidere før de startet på utdanningen. De hadde enten jobbet som assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere og identifiserte seg sterkt med disse yrkesgruppene. Fordi denne studentgruppa allerede hadde mye erfaring fra arbeid i barnehage, antok vi at de hadde særlige forutsetninger for å ha realistiske forventninger til å komme ut i arbeid som pedagogiske ledere, og vi ønsket å utforske hvordan de anvender sin faglige kompetanse som nyutdannede barnehagelærere.

Deltakerne satte tydelige ord på hvordan de som barnehagemedarbeidere hadde et ønske om og behov for å forstå mer av bakgrunnen for det pedagogiske arbeidet som foregikk i barnehagen. «Jeg savnet mer planer og bakgrunn for hvorfor vi gjorde ting, at lederen forklarte hvorfor vi skulle gjøre ting», fortalte en, mens en annen karakteriserte seg selv som «den som alltid spurte».

Ønsket om å få større forståelse for valg av innhold og gjeldende praksis var noe som bidro til motivasjonen for å ta utdanningen: «Jeg var veldig klar på at jeg ville ha en utdanning på dette her, og skaffe meg mer faglig tyngde», fortalte en av dem. Denne motivasjonen var også med på å forme de nyutdannede barnehagelærernes visjoner for sin egen ledelse, fortalte de da vi snakket med dem på deres aller siste dag som studenter. De følte ansvar for å bidra til økt kvalitet i barnehagen og hadde klare visjoner om ikke bare å ta i bruk, men også synliggjøre sin faglige kunnskap som pedagogiske ledere. Slik ville de legge til rette for felles forståelse for det pedagogiske arbeidet, gode diskusjoner og faglig utvikling i hele personalgruppa.

Utfordrende å holde det faglige ved like

Som nyutdannede hadde deltakerne i studien mange tanker om hvordan de ville utøve lederrollen, blant annet med bakgrunn i sine tidligere erfaringer fra selv å bli ledet i barnehagen. De hadde klare visjoner både om å praktisere og å tydelig sette ord på sin faglige kunnskap overfor sine medarbeidere. Samtidig tenkte de tilbake på sine arbeidserfaringer fra barnehagen og fryktet at det skulle bli vanskelig å skape et godt faglig miljø. Flere av dem uttrykte bekymring for at det kunne bli en utfordring «å holde det faglige ved like når du begynner å jobbe, det blir veldig rutineaktig i hverdagen». En av dem fortalte: «Det er så fort gjort å havne i den der, det er jo alltid en viss type kultur på barnehagen. ‘Slik gjør vi det her’». En annen beskrev det som vanskelig å få til et faglig miljø og at hun hadde lyst til å utvikle møtestruktur og -innhold.

Det praktiske blir styrende

I oppfølgingsintervjuet etter drøyt et år i arbeid som pedagogiske ledere hadde flere fått bekreftet at det ikke er lett å holde et tydelig og høyt faglig fokus. I en hverdag som oppleves travel, kan det bli lite tid til refleksjon og faglig utvikling. «Du sitter klar med mye kunnskap og har lyst til å praktisere det, men når du kommer ut i hverdagen, så er det ikke alltid så mye tid til å gjøre det», sa en av dem. «Det er vanvittig mye som skal gjøres», sa annen. Barnehagelærerrollen er kompleks, bevegelig og preget av tidspress. Mange prosesser skal håndteres parallelt, både med barn og medarbeidere, og relasjonelle forhold har stor betydning. Når barnehagelærerne blir mer opptatt av god atmosfære, er det en fare for at de heller tilpasser seg medarbeidere med mindre kompetanse, og ikke bruker fagkunnskapen sin (Bae, 2024).

Opplevelsen av en hverdag preget av rutiner, kan handle om at dagsrytmen med måltider, påkledning med mer lett kan bli styrende for innholdet. «Det er mange ting man har lyst til å få gjort, som man vet at man kan, og man er på en måte motivert til å gjøre det, men så blir det litt sånn, det forsvinner i hverdagen, da», slik en av deltakerne uttrykte. Det dagligdagse eller praktiske synes også ofte å bli styrende for innholdet på møtene, til tross for deres visjoner om å gi rom for mer faglig utvikling. En av barnehagelærerne fortalte etter halvannet år i arbeid som pedagogisk leder: «Diskusjoner på møtene går også på hvilke typer knekkebrød vi kjøper.» Møtetida i barnehagen er dyrebar, og barnehagelæreren har et særlig ansvar for å sette agendaen på møtene. Tilsynelatende oppstår det spenninger mellom det praktiske og det faglige og mellom hva som er her og nå, og på lengre sikt. Handlingstvangen, fokuset på de praktiske gjøremålene og mangelen på tid kan sees på som en trussel mot kvaliteten i barnehagen.

Utfordrende med flat struktur

Barnehagen har tradisjonelt en flat struktur med et lagorientert og relasjonelt fokus hvor medarbeiderne utfører mange av de samme arbeidsoppgavene. Når det er liten forskjell i hvilke arbeidsoppgaver barnehagelærerne og de øvrige medarbeiderne utfører, kan det føre til at de vurderer hverandre som like kompetente, noe som i neste omgang kan utfordre autoriteten til barnehagelærerne (Børhaug et al., 2018). De har likevel et faglig lederansvar overfor medarbeiderne sine, noe som igjen fordrer gode relasjoner og tillit, og de er avhengig av gode samarbeidsformer for å skape godt pedagogisk arbeid (Børhaug et al., 2018).

Deltakerne var, både som helt ferske barnehagelærere og etter at de hadde vært i jobb en stund, opptatt av hvor viktig det er å ha gode relasjoner til medarbeiderne. I intervjuene snakket de blant annet om å oppmuntre alle til å ta i bruk egne interesser og kompetanse gjennom å gi anerkjennende tilbakemeldinger, vise tillit og gi dem muligheter.

Det har også stor betydning for barnehagelærerne å være ydmyke i møte med medarbeiderne. «Jeg må ikke glemme at jeg startet helt nederst på gulvet, og hvor usikker jeg var», mintes en av barnehagelærerne. Ydmykheten handler både om å vise forståelse for barnehagemedarbeidernes perspektiv og praktiske erfaringer og om å ikke være for selvhevdende eller å stå frem som en bedreviter etter endt utdanning. «Det å være ydmyk som leder er viktig, man kan ikke komme etter fire år på høgskole og være en besserwisser», sa en av barnehagelærerne.

For mye ydmykhet kan usynliggjøre faglighet

For at ikke hensynet til de gode relasjonene skal trues, ser det altså ut til at det er om å gjøre for de nyutdannede å ta i bruk sin faglige kompetanse uten at det synes så tydelig, og uten at det oppleves av medarbeiderne som at barnehagelæreren fremhever seg selv. En slik tankegang kan være motivert ut fra et ønske om å bevare et positivt arbeidsmiljø. Dersom resultatet blir at de pedagogiske lederne toner ned sin faglige autoritet for å bevare harmonien i personalgruppa, står det imidlertid i sterk kontrast til samfunnsmandatet, som krever at profesjonsutøverne tar ansvaret for den faglige kvaliteten. Hvis faglig argumentasjon nedprioriteres, risikerer en at det pedagogiske arbeidet mister sin forankring i profesjonskunnskapen.

I danningen til profesjonsutøver må barnehagelæreren utvikle og ta i bruk et presist fagspråk, og i barnehagens arbeid med kvalitetsutvikling er det viktig å ivareta dette fagspråket. I og med at barnehagelærerne som regel er i mindretall i barnehagen, er det en fare for at de heller tilpasser og forenkler fagspråket i diskusjoner med medarbeidere. Dette kan føre til at fagspråket forsvinner eller utvannes, skriver Hennum og Østrem (2025). Barnehagelæreren må evne å forene de relasjonelle hensynene med de faglige, slik at det ene ikke utelukker det andre. For lite ydmykhet overfor andres erfaringer kan true relasjonene til medarbeiderne, men for mye ydmykhet kan usynliggjøre barnehagelærerens faglige kompetanse.

Mot til å stå opp for barna

Faglig kvalitet i det pedagogiske arbeidet krever at den pedagogiske lederen synliggjør sin faglige kompetanse samt involverer og utfordrer medarbeiderne i refleksjoner og begrunnelser for barnehagens pedagogiske praksis. En av barnehagelærerne uttrykte at det er viktig «å finne den den rette balansen». Ofte vurderes praksis som viktigere enn teori, og i møte med erfarne medarbeidere kan det være lett å legge bort fagligheten dersom man ikke har mot til å slå i bordet med nyervervet teori (Sando, 2017). Sando peker imidlertid på at troverdigheten til barnehagelærerens faglighet trekkes i tvil dersom den ikke kommer til syne i det daglige. Han mener at det ikke er noen motsetning mellom teori og praksis, men at teori «ikke skal brukes slik at man overkjører kolleger med den». En god porsjon ydmykhet overfor medarbeidernes praktiske erfaringer er på sin plass, men altså ikke for mye, ifølge Sando (2017).

Medarbeidernes innflytelse og gode relasjoner i personalgruppa kan i neste omgang ha betydning for hvordan medarbeiderne møter ledernes vilje og mot til å lede. En av barnehagelærerne mente at det faglige motet «handler om å stå opp for barna, og å huske at det er barna vi er her for». Å stå opp for barna handler om å gi faglige begrunnelser for praksisen for å sikre at det pedagogiske arbeidet er i tråd med godt faglig skjønn. Det krever at barnehagelæreren har mot til å legge til rette for kunnskapsutvikling gjennom faglige refleksjoner og diskusjoner i personalgruppa. Både som nyutdannede og etter at de hadde vært i jobb en tid, var barnehagelærerne opptatt av hvor viktig det er å ha gode relasjoner til medarbeiderne. De snakket om å gjøre medarbeidere trygge gjennom å gi dem positive tilbakemeldinger, vise dem tillit og gi dem muligheter til å ta i bruk egne interesser og kompetanse: «De må trygges på at det de gjør, faktisk er bra, vi må gi dem tillit og ansvar.»

Når husfreden frister

Barnehagelærerne i studien blir tilsynelatende stående i et spenn mellom faglige og relasjonelle hensyn og mellom hva som er viktig her og nå, og hva som er kvalitetsutvikling over et lengre tidsrom. De synes at de har lyktes med å opparbeide gode relasjoner til medarbeiderne etter halvannet år i arbeid, men det kan se ut som at de som ledere vegrer seg for faglige uenigheter som kan true samarbeidsklimaet og de gode relasjonene til medarbeiderne. I barnehagen er man avhengig av tett samarbeid hver eneste dag, og man kan risikere å utfordre en god stemning hvis man står for hardt på i faglige diskusjoner. Imidlertid er det vanskelig å oppnå legitimitet som leder dersom man mangler mot til å stå i eventuelle konflikter som kan oppstå etter faglige diskusjoner.

Som barnehagelærer må du ha legitimitet som pedagogisk leder blant medarbeiderne du skal lede. Selv om en pedagogisk leder formelt og legalt har rett til å lede, oppleves ikke nødvendigvis lederhandlingene som legitime selv om de kan baseres på et legalt grunnlag (Irgens, 2012). Pedagogiske ledere er avhengige av sine medarbeidere for å få den reelle legitimiteten som leder. Det er noe man må jobbe for. Ifølge Ødegård (2014) spiller både ens vilje til å være leder, mot til å stå i konflikter og faglige kunnskap inn, og man må våge å utfordre relasjonene til medarbeiderne.

Kultur for faglige diskusjoner

Nyutdannede barnehagelærere har både kunnskap og vilje til å lede. Men uten støtte, legitimitet og mot kan fagligheten deres forbli usynlig. Til tross for at studiens deltakere gikk ut i arbeid med sterk faglig selvtillit og et ønske om å være tydelige ledere, viser funnene at mange kvier seg for å bruke sin faglige kunnskap i frykt for å forstyrre relasjonene til kollegaene; de vil ikke fremstå som besserwissere. Det å være faglig sterk og villig til å lede er altså ikke nødvendigvis nok – det kreves også mot, legitimitet og evne til å balansere relasjoner og faglighet.

Hvis relasjonelle hensyn veier tyngst, risikerer man at faglig ledelse blir usynlig, noe deltakerne selv hadde kritisert da de var assistenter og fagarbeidere. Med den tradisjonelt flate strukturen i barnehagen risikerer man at faglig autoritet tones ned fordi man ikke skal stikke seg frem, og slik står man i fare for å reprodusere den usynlige fagligheten.

Behov for støtte og utvikling

For å få legitimitet som leder må barnehagelæreren både forstå kulturen i barnehagen og samtidig tørre å stå frem med faglig trygghet. Mange av barnehagelærerne opplever imidlertid at en travel hverdag og praktiske oppgaver gjør det vanskelig å prioritere faglig ledelse. Når det pedagogiske arbeidet skal ta utgangspunkt i det beste for barnet og barnegruppa, innebærer det at barnehagelæreren hele tida står overfor valg som må tas ut ifra den konteksten som gjelder til enhver tid. Konteksten endrer seg, og derfor kreves det kontinuerlig faglige vurderinger og refleksjon over hva som er den beste praksisen. Å hele tida stå overfor disse valgene er krevende, og som profesjonell yrkesutøver må man ha mot til å vise usikkerhet, samtidig som man ikke kan fraskrive seg ansvaret (Aaserud & Greve, 2025).

Når også nyutdannede med lang barnehageerfaring og tydelige ledervisjoner møter utfordringer i den faglige ledelsen, reiser det spørsmål om hvordan både utdanningen og arbeidsplassen kan bidra til å gjøre overgangen til yrket lettere. Vi ser behov for at utdanningen styrker barnehagelærerstudenter s profesjonsidentitet ytterligere og forbereder dem på å bruke sin spesialistkunnskap i praksis for å oppnå legitimitet i lederrollen. Samtidig må styrere og ledere i barnehagen legge til rette for et miljø for faglige diskusjoner. Pedagogisk ledelse handler om mer enn å være «den øverste sjefen». Det handler om å ivareta barnehagens samfunnsmandat og å formidle og praktisere barnehagens verdigrunnlag i alt pedagogisk arbeid i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 2). Det handler derfor også om ansvaret for å holde den faglige refleksjonen i live i profesjonsfellesskapet og på den måten bidra til faglig utvikling i hele personalgruppa.

Referanser