Pernille Roberg
Spesialpedagog / vernepleier
Jeg har siden 2007 tatt en eller annen videreutdanning ved siden av jobb. Behovet for ny kunnskap og å videreutvikle meg har vært konstant, men hva jeg har hatt behov for av kunnskap, har endret seg med ulike stillinger. I tillegg til videreutdanning er det de faglige diskusjonene som bidrar til utvikling. Og det å lytte til andre meninger og synspunkter enn dine egne, både fra barn, foreldre og kolleger. Samfunnet er konstant i endring, og vi vet lite om hvilke yrker og kompetanser som blir viktig for dagens barn i fremtiden. Vi kommer også til å bli sterkt utfordret på å ha tilstrekkelig kompetanse og arbeidskraft i fremtiden. Hvordan skal vi finne løsninger i krysspresset mellom ropet om bedre bemanning og fremtidsutsiktene om færre yrkesaktive og stort behov for arbeidskraft innen helse og eldreomsorg? I masteroppgaven min undersøkte jeg hvordan barnehager jobber med mangfoldig deltakelse i foreldreråd, samarbeidsutvalg og andre aktiviteter, og nå vil jeg bruke denne kunnskapen i jobben min her i Lillestrøm. Vi er den kommunen i Norge som har høyest andel minoritetsspråklige barn i barnehage.
Jeg er utdannet vernepleier og jobber som barneressurs i barnehage. Vernepleiere skal ha kunnskap om blant annet tilrettelegging, observasjon, kartlegging og miljøarbeid. I barnehagen jeg jobber i, samarbeider jeg tett med spesialpedagogen på huset. Sammen setter vi av tid til å reflektere rundt det enkelte barnet: Hvordan kan vi tilrettelegge for at hvert enkelt barn skal få tilpasset sine individuelle behov? Jeg tenker at min erfaring og utdanning kan bidra til å forebygge ulike utfordringer hos barn og skape et inkluderende miljø for alle. I tett samarbeid med leder og spesialpedagog, pedagogiske ledere og øvrige ansatte settes det av mye tid til faglig refleksjon og utvikling. Vi har faste møter hvor vi stadig lærer om og reflekterer over vår jobb, som er å ivareta barns rettigheter. Vi har fokus på foreldresamarbeid, og jeg opplever at vi tar oss tid til å lytte til foresattes ønsker og behov, i fellesskap for barnas beste. Ved å reflektere over mitt eget arbeid kan jeg utvikle meg og lære av erfaringer. Hos oss lærer vi stadig om mentalisering og egen mentaliseringsevne. Det har hjulpet meg til å forstå mer av hvorfor jeg tenker som jeg tenker og gjør som jeg gjør, det er veldig nyttig. Som vernepleier/barneressurs jobber jeg i «grønn sone», men også tett sammen med barn som strever på ulike måter. Språk er et satsingsområde i vår kommune, og jeg skal fortsette å lære mer om ASK og alt det innebærer av tegn til tale, symboler, bilder og ulike kommunikasjonsapparater.
Julie Størksen Hagesæter
Kommunalsjef for barnehager
For meg handler faglig utvikling først og fremst om å ivareta barnehagelærerprofesjonens mandat i tråd med lovverket som styrer, både på vegne av barna og deres barndom og på vegne av de ansatte. Kompetanseutvikling er avgjørende for å videreutvikle eget faglig skjønn som profesjonsutøver. Samtidig er kontinuerlig utvikling viktig i dagens samfunn, der barnehagen stadig stilles overfor nye krav og forventninger som samfunnsinstitusjon. Det finnes mange aktører og tilbydere som ønsker innflytelse på barnehagens innhold og praksis. Nettopp derfor er kunnskap essensielt for å kunne vurdere hva som bør få innpass i barns læringsmiljø – og hva som ikke skal få plass. Videre er kunnskap en forutsetning for å utvikle et bevisst forhold til etisk refleksjon og profesjonell dømmekraft, som er en grunnleggende del av profesjonsutøvelsen i barnehagen.
Anita Remmen
Pedagogisk leder
Jeg har alltid likt å lære mer fordi faglig utvikling gjør at jeg holder meg oppdatert og utfordrer meg selv til å tenke dypere. Refleksjonen gjør at man bevisst vurderer sine egne erfaringer, handlinger og valg. Kritisk tenkning gjør at jeg vurderer hvorfor jeg handler som jeg gjør, hvilke verdier og teorier som ligger bak, og hvilke konsekvenser det får. Når vi jobber med alle disse små og store menneskene, blir vi aldri utlært, og vi lærer stadig noe nytt, både om andre og seg selv. Som barnehagelærer handler ikke arbeidet bare om å «gjøre», men også om å reflektere over hva man gjør og hvorfor. Vi må rette blikket innover på oss selv og prøve å forstå hvordan vi påvirker barn, kollegaer og foreldre. I vår barnehage har vi en kultur for å reflektere, stille spørsmål, tenke selv og tenke sammen. Jeg ønsker at kollegaene mine skal føle seg betydningsfulle, og at de skal bruke sine ressurser inn i arbeidet. For å holde den faglige refleksjonen i live med kollegaer er jeg bevisst på hva slags innhold jeg velger når vi har møter, og når vi snakker sammen ellers i hverdagen. Å koble fag, forståelser, forskning, kunnskap, teori i noen av de hverdagslige pratene vi har sammen, anser jeg som faglig kvalitet. Dette er noe jeg øver meg på, både med kollegaer og med foreldre. Jeg interesserer meg for og leser ny og aktuell litteratur for å koble dette sammen med det jeg allerede kan. I vårt felt er det fort gjort at man henger fast i en praksis som sier «slik har vi alltid gjort det», men vi har godt av å utfordre oss selv, tenke nytt og bryte mønstre. Det gir energi og nye oppdagelser slik at man ikke gror fast. Jeg tror det å følge med på hva som skjer i feltet, søke inspirasjon fra andre som får til noe bra, lese litteratur og artikler kan gjøre at man reflekterer ut ifra egen praksis, og dermed kan man løfte nye perspektiver og utfordre etablerte praksiser. Jobben blir enda mer meningsfull når man har noen ambisjoner å strekke seg etter. Det finnes mye å bli inspirert av! Dessverre opplever jeg at økonomiske rammer gjør det krevende å sette av tid til refleksjon, utviklingsarbeid og videreutdanning – kutt i styrerressurser, lite rom for personalmøter og høyt sykefravær fører lett til «brannslukking» fremfor faglig utviklingsarbeid.
Christine Wallumrød
Barnehagelærer
For meg er det helt nødvendig å være i faglig og personlig utvikling. Hvis jeg ikke får lære noe nytt eller utvikle meg, vil jeg raskt kjede meg, og det tar bort mye av gleden i denne jobben. Jeg har hatt perioder hvor jeg har tenkt at jeg kanskje burde finne på noe annet enn å jobbe som pedagog i barnehage. Men de gangene jeg har kjent på det, har jeg lest bøker, funnet relevante podcaster, videreutdannet meg eller søkt nye utfordringer. Det har alltid løftet meg ut av tankene om å slutte i yrket. Å være aktiv, spørrende og nysgjerrig, si ja til vanskelige oppgaver, ta imot studenter og være tett på teamet som jobber med barn som trenger ekstra støtte – det er eksempler på hva jeg gjør for å holde den faglige refleksjonen i live. Jeg søker også samtaler med mennesker som kan mer enn meg, lytter, leser og prøver meg frem. For oss som leser Barnehagefolk og er barnehagefolk, tenker jeg det er viktig at vi reflekterer kritisk over vår egen praksis og er utforskende, ettersom barnehagefeltet er i stadig utvikling og bevegelse. For at vi skal ha nytte og glede av artiklene i Barnehagefolk, må de være faglig oppdaterte og relevante for oss som jobber ute i barnehagene. Akkurat nå tenker jeg mye på kvalitet i ledelse – både hos styreren og pedagogiske ledere – og hvordan vi kan jobbe smartere og mer effektivt i barnehagen. Jeg opplever at barnehagene ikke har de folka de trenger for å gjøre jobben fullt ut og gi barna den kvaliteten de fortjener hver dag. Samtidig finnes det også mye vi kan få til på en bedre måte med de ressursene vi har – uten å slite oss ut. Det hadde vært spennende å lese mer om det akkurat nå.
