Som sisteårs barnehagelærerstudenter står vi snart klare for arbeidslivet med hodet fullt av pedagogiske visjoner og faglige refleksjoner. I møte med barnehagehverdagen ser vi en skremmende trend: Fagligheten må vike for ren overlevelse. Vi utdanner oss ikke til å drive med brannslukking, men for å sikre barna en god barndom.
For lite bemanning
Vi utdanner oss til å bli barnehagelærere og profesjonsutøvere. Vi skal lede det pedagogiske arbeidet, sikre kvalitet og gi barna et trygt og utviklende tilbud.
Likevel opplever mange av oss at hverdagen i barnehagen i stor grad preges av brannslukking: løping mellom avdelinger, stadig mangel på folk og et press for å få bemanningen til å gå opp. Som snart ferdig utdannede barnehagelærere kjenner vi på et stort ansvar for barnas hverdag. Erfaringene våre fra praksisperiodene bekrefter at hverdagen ofte preges av underbemanning og tidspress, og vi har selv sett og opplevd hvordan planlagte pedagogiske aktiviteter utgår når grunnleggende drift og bemanning må prioriteres.
Når faglig refleksjon må vike for ren drift, og pedagogisk arbeid reduseres til noe man «skulle hatt tid til», er det på tide å gjøre noe: øke bemanningen. Dette er ikke bare en følelse vi har; tallene underbygger krisen. Ifølge Utdanningsforbundet mangler det i dag over 2700 barnehagelærere bare for å oppfylle dagens, allerede knappe, pedagognorm.
Dette understøttes også av funn fra årets foreldreundersøkelse. Tallene viser at misnøyen med bemanningen øker, og en betydelig andel foreldre opplever at det er for få ansatte til stede i barnehagen. Når foreldre melder om bekymring for bemanningstettheten, er det et tydelig signal om at utfordringene ikke bare oppleves internt i sektoren – de merkes også av familiene.
Fra barnepass til samfunnsmandat
Barnehagen har gått gjennom en enorm utvikling de siste tiårene. Den gikk fra å være en tilsynsordning for barnepass, til i 2006 bli definert som det første steget i utdanningsforløpet.
Ansvaret ble flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet, og den første rammeplanen for barnehager ble lovfestet i 1996. Senere har den blitt revidert flere ganger i takt med samfunnets forventninger og krav til hva en barnehage skal være og inneholde.
I dag utdannes det profesjonsutøvere til å forvalte et samfunnsmandat som innebærer å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Problemet er at mens det faglige innholdet og kravene til de ansatte har skutt i været de siste årene, har ikke bemanningsnormen holdt følge. Det blir stilt krav om høy pedagogisk kvalitet, samtidig som rammene ofte reduserer arbeidet til noe som minner om gammeldags barnepass.
Vi må ha en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden, ikke bare noen få timer midt på dagen.
Svekket pedagogisk kvalitet
Barnehagen skal ikke bare være en plass der barn blir passet på – det skal være en arena for pedagogisk arbeid basert på barnehageloven og rammeplanen. Med dårlig bemanning får de ansatte mindre tid til planlegging, individuell oppfølging, språkstimulering og lek- og læringsaktiviteter. De ansatte får mindre tid til planlegging, systematisk språkarbeid og tilrettelegging av inkluderende lekemiljøer. Individuell oppfølging, særlig for barn som trenger ekstra støtte, blir nedprioritert når hverdagen handler om å dekke grunnleggende behov og få kabalen til å gå opp. Resultatet er at det pedagogiske arbeidet blir mer tilfeldig og mindre gjennomtenkt. Slik undergraves samfunnsoppdraget.
God kvalitet i barnehagen forutsetter tid, kompetanse og tilstedeværende ansatte. Når bemanningen svekkes, går det ikke bare utover de ansatte – det går direkte utover barnas utvikling, læring og framtidige forutsetninger. Det er en pris vi som samfunn ikke har råd til å betale.
Vi trenger en bemanningsnorm som fungerer hele dagen
Vi står helt på startstreken av vårt arbeidsliv og ønsker å oppfylle en av samfunnets viktigste oppgaver. Derfor spør vi kunnskapsministeren og regjeringen: Er dere villige til å satse på en bemanningsnorm som faktisk fungerer i hele åpningstiden? Eller skal dere fortsette å utdanne oss til profesjonsutøvere innenfor et system som ikke gir oss rom til å utøve vår faglighet?
Vi ønsker å møte barna med tilstedeværelse – ikke med dårlig samvittighet for alt vi ikke rakk. Skal vi kunne stå stødig i yrket over tid, må rammene gi rom for faglighet, ikke bare overlevelse.
Konklusjonen er enkel, men også alvorlig: For lite bemanning går utover fagligheten og setter barnas tilbud i fare. Vi er klare for å være profesjonelle barnehagelærere, men da trenger vi rammer som sikrer dette i barnehagehverdagen, ikke bare de gangene bemanningen strekker til.
