En tilbakemelding fra en mamma satte i gang refleksjoner rundt hva som gjør barnehagelæreryrket til verdens viktigste jobb.
Foreldresamtalen er godt i gang. Foreldrene til Georg og jeg sitter sammen, og praten flyter lett mellom oss. De forteller stolt om sønnen: om hvordan han nylig mestret å sykle på tohjulssykkel, og om den sterke viljen hans som av og til gjør dagene hjemme utfordrende. «Han er en bestemt kar!» sier mammaen med et smil som rommer både kjærlighet og undring.
Snart skal Georg begynne på sitt siste år i barnehagen. Jeg deler hvordan vi opplever at han trives, utvikler seg, tar vare på vennene sine og løser problemer som oppstår. Vi snakker om lekekompetanse, god grensesetting og om hvordan vi ansatte jobber for å være en trygg lekebro mellom barna – akkurat nok til å støtte, men lite nok til at de får erfare, prøve og reise seg igjen.
Så sier mammaen til Georg noe som treffer meg: «Dere vet det jo, men jeg sier det igjen, dere er også med på å påvirke og forme Georg med valgene dere gjør, og hvordan dere er sammen med han. Han bryr seg om andre og står trygt i seg selv. Dere gjør virkelig en stor forskjell i barnas liv. Vi er så takknemlige for den jobben dere gjør. Hver eneste dag.»
Det er slike øyeblikk som minner meg på hvorfor barnehagelærer er verdens viktigste jobb. Det er et relasjonelt yrke, hvor du blir kjent med og daglig forholder deg til barn, familier og kollegaer – et mangfold av mennesker med ulik bagasje og ulike behov og livssituasjoner. Det er spennende! Du kan faktisk bety mye for andre mennesker.
I tillegg er det et yrke med stor samfunnsverdi, fordi barnehagefolk gjør en forskjell for barn. Vi følger barns utvikling tett og forvalter et profesjonelt ansvar: lovverk, rammeplan, barns rettigheter og det etiske kompasset som skal sørge for at vi alltid ivaretar barnas beste. I samarbeid med kollegaer jobber du daglig med faglige refleksjoner, vurderinger og etiske spørsmål.
Hva er barnets, eller barnas, beste i denne situasjonen? Hvordan kan barna medvirke i sin egen hverdag? Hva er et godt og verdig liv for barn i barnehagealder? Som barnehagelærer fremmer du verdier som likeverd, inkludering og demokratisk deltakelse og støtter barns helhetlige utvikling – sosialt, emosjonelt og kognitivt. Det er et stort ansvar å ha, men også dypt meningsfullt.
Du er med på å påvirke barns liv i et langsiktig perspektiv, selv om det er her-og-nå-øyeblikkene og den frie, formålsløse leken som må få den største plassen. Du har en jobb som handler om å gi barn en god start på livet. Og disse årene er av enorm stor betydning for barns psykiske helse nå og senere.
For de første leveårene betyr alt. Hjernen utvikles i rasende fart, relasjoner former hvordan barn forstår seg selv, og erfaringene de får i barnehagen, bærer de med seg videre i livet. Vi får arbeide med tilknytningsteori, mentalisering, relasjoner og fellesskap – alt som handler om å gi barn et godt utgangspunkt.
Og kanskje viktigst av alt: Vi tar barn på alvor. Vi gir dem rom til å leke, utforske og være akkurat den de er sammen med andre. Å se barn vokse, oppleve mestring og utvikle seg er en enorm stor glede ved jobben.
Det er ikke alltid en enkel jobb, for man gir mye av seg selv og lærer samtidig mye om seg selv. Du vil stadig lære noe nytt i møte med teori og praksis. Gevinsten er større enn ordene rommer, for barn gir så mye tilbake. De er inspirerende å være sammen med, fulle av liv, nysgjerrighet og humør.
Barn er det aller viktigste vi har. Når jeg ser Georg og alle de andre barna vokse, leke, miste fotfestet og finne det igjen, slår det meg: Vi legger grunnmuren for livene deres. Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn å være med på å gi barna opplevelser og minner som faktisk kan vare resten av livet.
Du kan være mer betydningsfull enn du noen gang får vite. Tenk det!
